Einstein, Norge og universets alder
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Mens vi venter på at europeiske CryoSat-2 og norske AISSat-1 skal komme opp i bane, så klarte i hvert fall NASA å få sendt opp en satellitt denne uken. Og det var ikke hvilken som helst satellitt – GOES-15 blir en svært viktig geostasjonær værsatellitt. Disse satellittene er Amerikas viktigste verktøy for å følge farlige orkaner på vei inn mot kysten, og har blitt en del av dagliglivet over there. I tillegg skal GOES-15 også ha et våkent blikk på romværet for å kunne bidra til beskyttelse av seg selv og andre viktige satellitter mot uvær fra sola.

13,7 milliarder år
Men så til ukens hovedtema. Forskere ved Kavli Institute for Particle AstroPhysics and Cosmology i California har nå publisert en artikkel som bekrefter at universets alder er 13,75 milliarder år (+/- 170 millioner år). Dette er for så vidt ikke noe nytt tall, men det bemerkelsesverdige er at det er målt på en helt annen måte enn tidligere, nemlig ved hjelp av gravitasjonslinser. Dette er en teknikk hvor gravitasjonskraften fra tunge objekter, f eks en galakse, brukes til å bøye lyssignaler fra bakenforliggende objekter.

Og det er her koblingen til Norge kommer inn, for den som først publiserte hvordan gravitasjonslinser kan tenkes å kunne opptre og brukes til å måle universets utvidelse eller alder, var norske Sjur Refsdal (1935 – 2009). Refsdal var professor i Hamburg gjennom en mannsalder, og hans banebrytende arbeider på dette feltet kom allerede i 1964 og 1966. Men da var det ytterst få som trodde at dette noen gang ville få en praktisk anvendelse.
Og Einstein? Jo, det er selvsagt hans generelle relativitetsteori som ligger under her. Teorien hans viser seg å bestå test etter test, nesten hundre år etter at den ble publisert. Og hvis man legger Einsteins likninger til grunn og regner seg baklengs, så vips kan man bruke gravitasjonslinser som et kosmologisk lab-instrument for å måle universet. Det var dette fagfeltet Sjur Refsdal startet.

Og hvis noen syntes at navnet ”Kavli” også virker kjent, ja, så dreier det seg altså om norskfødte Fred Kavli - den norske ingeniøren som flyttet til USA i 1956. Han opprettet firmaet Kavlico i California for leveranser til den raskt voksende rombransjen, og solgte seg ut som en meget rik mann i år 2000. Kavli Foundation finansierer en rekke forskningssentre og står som kjent bak Kavli-prisene som deles ut i Norge annethvert år.
De målingene som nå er “fokusert” med gravitasjonslinse, ble for øvrig gjort med NASAs og ESAs store felles romteleskop - Hubble Space Telescope. Og hva er mer naturlig enn at det er Hubble-teleskopet som her har bidratt til å studere Hubble-konstanten …?
Andreplass for februar – som forventet
For de trofaste klimadebatt-lesere av denne blogg: Satellitt-målingene av global temperatur i nedre troposfære for februar måned er nå kommet. Både RSS og UAH har plassert februar 2010 på andreplass, bak rekord-El Ninjo-året 1998. Så får vi se neste uke hva bakkemålingene sier. I følge UAH (som nettopp har re-kalibrert sin algoritme) er trenden siden satellittmålingene startet for 31 år siden, en oppvarming på 0.13 grader C pr tiår. IPCC4 har som tidligere nevnt antydet en temperaturøkning på 0.2 grader C pr tiår framover …

Satellitt vs. Romstasjon
Men det aller fineste bildet som ble publisert denne uken ble tatt av den tyske radarsatellitten TerraSAR-X 13 mars 2008. Vanligvis er det Jorda denne satellitten observerer, men denne gangen var dens følsomme radarantenne rettet mot den internasjonale romstasjonen som suste forbi to hundre kilometer lengre nede. Hvilket blinkskudd - men så har det også tatt nesten to år å prosessere det! Og det minner oss om at det kanskje viktigste rom-politiske spørsmålet internasjonalt i 2010, vil være diskusjonen om eventuell videreføring av Romstasjonen etter 2015. Dagens avtaler om felles drift av Romstasjonen utløper da. Har leserne noen synspunkter på hvor viktig det er å forlenge Romstasjonens levetid?
