En varm sommer ved overflaten
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg har hatt mest arbeidsfokus på Romstasjonen, EU, kometjeger Rosetta og Forskningstorget på Karl Johan de siste to ukene. Men nå er det på tide å se litt på jordkloden igjen.
Og det ble en varm august for kloden vår, i hvert fall målt nede ved bakkenivå og i havoverflaten. I løpet av få dager har både NASA GISS, NOAA og JMA meldt at dette er den varmeste august de har registrert. Trolig vil også HadCRUT4 melde det samme om noen dager.
Sommeren 2014 (juni, juli, august) ble også rekordvarm for noen av de globale måleseriene. Vi kan bruke den enkle kurven fra JMA som eksempel:
Satellittmålt temperatur i nedre troposfære henger som vanlig noe etter temperaturen ved overflaten, og vil nok først nærme seg medaljeplass igjen i september.
Når det gjelder året hittil, så har 2014 følgende plassering etter at 8 måneder er unnagjort:
- NOAA: 3
- GISS: 4
- RSS: 7
- UAH: 3
- Værballonger: 3
Det har vært hevdet i debattfeltet her de siste ukene at årsaken til rekordvarmen globalt, er varmen nord i Stillehavet i år. August-kartet fra NOAA viser imidlertid at det var enda større rekordvarme (mørk rødt) områder andre steder i verden denne måneden:
Havnivået
Globalt havnivå, målt fra altimeter-satellitter, duver opp og ned. Heldigvis er det fortsatt ikke tegn til noen økning i den lange trenden. Altså en indikasjon på at 2014 ikke ser ut til å være noe ekstremt smelteår på Grønland eller i Antarktis. Men vi må huske at denne kurven ligger et par måneder etter, og derfor mangler juli og august:
Sjøisen
Vi er straks ved høstjevndøgn, og sjøisen i Arktis skal vel ha nådd sitt minimum nå. Det ble litt større isutbredelse i Arktis i år enn i fjor:
Det er mange andre interessante figurer som også kunne ha vært vist her, men dette får holde denne gang.
God helg (og god debatt, for de som har lyst til å kommentere).