Enda en varm vår

Sist helg hadde vi de første reanalysene og satellittmålingene for global temperatur i mai. I løpet av de siste dagene har også verdier for global temperatur målt ved overflaten kommet inn fra både JMA og NASA GISS. De samtykker i at det var en varm mai måned, og at våren 2017 (mars-april-mai) ble den nest varmeste som er registrert ved overflaten. Slik ser vår-kurven ut hos JMA, med tre meget varme vår-sesonger på rad: 

De tre siste årene har hatt de tre varmeste vårsesongene, i følge japanske JMA. Og den lange trendlinjen dras stadig oppover. (Bilde: JMA).

Hovedgrunnen til at denne våren (globalt) ble noe varmere enn jeg tippet, er nok å finne i Stillehavet. Det har gått et par kelvinbølger der allerede i år, som har pumpet opp varmen i overflaten til nesten El Ninjo nivå. Ikke godt å si hva som vil skje videre der nå:

Kelvinbølger har fylt på med litt varme øst i Stillehavet så langt i år. Men hvordan vil denne kurven utvikle seg utover sommeren og høsten? (Bilde: NOAA)

Det er ganske lite, om ikke rekordlite, sjøis både på den nordlige og sydlige halvkule nå. Det store europeiske jordobservasjonsprogrammet Copernicus, der Norge er med i nåværende programperiode (2014 - 2020), har nå også fått et sjøis-plott på websiden for sin klimatjeneste: 

Sjøiskurvene for Arktis og Antarktis slik de presenteres av Copernicus Climate Change Service. (Bilde: C3S).

http://climate.copernicus.eu  

Birkeland overalt

Det har vært Birkeland-dager her i Oslo denne uken, med arrangementer, forelesninger, mottakelser, middager og seminarer i anledning 150 års-jubileet for Birkelands fødsel og 100-års markeringen av hans tragiske død. Birkelands ry som en vitenskapelig nyskaper har økt og økt etter at satellitter på andre halvdel av 1960-tallet gjorde målinger som bekreftet hans teorier om sola, nordlyset og dype elektriske strømmer i solsystemet. Han omtales nå ofte som "den første romfysikeren".

Ekstra stas for norske romfysikere var nyheten fra Forskningsrådet tidligere denne uken om at Norge og de andre landene i EISCAT-samarbeidet vil sette i gang med byggingen av den store forskningsradaren EISCAT_3D på nordkalotten, for 3-dimensjonale målinger av nordlys og romvær. Senderen skal etter planen stå ved Skibotn i Troms, med mottakere både i Nord-Norge, Nord-Sverige og Nord-Finland. 

EISCAT_3D skal ha store antenneparker flere steder på Nordkalotten for å avdekke flere av nordlysets hemmeligheter. (Illustrasjonsbilde)

 

Og ellers?

Vi avslutter med et fint Sentinel-2 bilde fra Barentshavet, tatt under klarværsperioden forrige uke. Sånn så det ut på sydspissen av Bjørnøya da: 

Sydspissen av Bjørnøya, observert 7. juni fra satellitten Sentinel-2A. (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2017)

 

God helg! 

     

Powered by Labrador CMS