Endelig er de enige

Det var en viktig artikkel om havnivåstigning som kom fra R. Kopp et al. (PNAS, 2016) for noen dager siden. Viktig for meg også – av grunner som jeg skal forklare her.

Saken er nemlig at de fagfolkene som for tre-fire år siden skrev kapitlet om havnivåstigning i IPCC5, ikke hadde noen enkel oppgave. Det forelå på det tidspunkt to ”skoler” for beregning av fremtidig havnivå:

- Den tradisjonelle (fysisk modell-basert), representert ved bl. a. hovedforfatter John Church.

- Den semi-empiriske (direkte sammenheng mellom temperatur- og havnivåstigning), representert ved bl. a. Stefan Rahmstorf.

Mange husker sikkert at Rahmstorfs semi-empiriske modeller varslet svært høy havnivåstigning for år 2100.

I IPCC5 valgte man altså å legge mest vekt på de tradisjonelle (og trege) prognosene, og å vrake de semi-empiriske prognosene. Som frivillig ekspert-leser av havnivå-kapitlet i IPCC5 måtte jeg ta stilling til dette i draft-teksten. Jeg ga full støtte (og ros) til forfatterne for å ha valgt den trauste varianten, og for å ha ”forkastet” de semi-empiriske dommedagsmodellene.

Og da er vi tilbake ved artikkelen ”Temperature-driven global sea-level variability in the Common Era”. Forfatterne er Robert Kopp, Andrew Kemp, og … …og … og … og … og … og … og Stefan Rahmstorf. 

Nå faller brikkene omsider på plass: Den grundigste gjennomgangen så langt av sammenhengen mellom temperatur og havnivå (både proxyer og målinger) gjennom de siste to tusen år, har konkludert med nye verdier for hvor mye havnivået har variert, og dermed hvor mye det vil stige for en gitt økning i global temperatur.

I sin Tabell 2 viser forfatterne hvor godt samsvar det nå er mellom den nyeste semi-empiriske modellen og IPCC5 for det 21. århundre. Kort fortalt:

- For klimagass-scenariet RCP4.5 (som jeg ikke tror vi vil klare å holde oss under) er forventet havnivåstigning ca. en halv meter.

-´For klimagass-scenariet RCP8.5 (som jeg er temmelig sikker på at vi vil klare å holde oss under) er forventet stigning ca. 75 cm.

Det er selvsagt usikkerheter både opp og ned for begge typer modeller. Men essensen her er at den store uenigheten mellom de to metodene nå er tilbakelagt. Og heldigvis vil ikke verden gå under med det første - men i løpet av dette århundret bør vi nok regne med en global havnivåstigning på mellom 50 cm og 75 cm.

En annen ting er at havnivået trolig kommer til å fortsette å stige i flere århundrer etter at vi har passert år 2100, men det får vi komme tilbake til i et senere liv.   

Heldigvis ligger nåværende havnivåstigning ”bare” på ca. 3 mm/år. Det blir veldig spennende å se om vi kommer til å få se 4-tallet i løpet av en satellitt eller tre: Altimeter-satellitten Jason-3 er nylig skutt opp, og arbeidet er i gang med å bygge etterfølgerne Sentinel-6A og Sentinel-6B. Leserne av forskning.no bidrar gjennom skattepengene sine til byggingen av disse satellittene.

Er havnivået i ferd med å akselerere? Tja - de neste satellittene vil nok gi svaret på det. (Bilde: CSIRO)
Er havnivået i ferd med å akselerere? Tja - de neste satellittene vil nok gi svaret på det. (Bilde: CSIRO)

Nytt om ENSO

El Ninjoen gynger seg sakte nedover mot null eller negativt varmeanomali under overflaten, mens Nino3.4 og ONI-indeksen nok kommer til å holde seg positive i mange måneder framover.

Et nytt vestavindsutbrudd i disse dager kommer trolig til å gi denne varmekurven et nytt lite løft i mars, men jeg tipper at vi vil få se kurven under null allerede i april:

Det går fortsatt kelvinbølger, men nå nærmer det seg negativt varmeanomali under overflaten i Stillehavet. Vi ser begynnelsen på slutten av El Ninjoen. (Bilde: NOAA)
Det går fortsatt kelvinbølger, men nå nærmer det seg negativt varmeanomali under overflaten i Stillehavet. Vi ser begynnelsen på slutten av El Ninjoen. (Bilde: NOAA)

Mer om Antarktis

En annen interessant fersk artikkel - som kanskje også bygger litt bro mellom gamle meningsmotstandere - er ”How increasing CO2 leads to an increased negative greenhouse effect in Antarctica” (Schmithusen et al, GRL, desember 2015).

Essensen her er at (mesteparten av året) er temperaturen ved bakken inne på Antarktis-platået mye lavere enn lufttemperaturen noen kilometer over bakken. Følgelig stråler CO2 i atmosfæren ut infrarødt med en høyere temperatur enn bakketemperaturen der nede.

Typiske temperaturprofiler ved ulike årstider i atmosfæren over Sydpolen. Den stiplete kurven viser en noe mer "standard" atmosfære som man finner andre steder på kloden. (Bilde: Schmithusen et al, GRL 2015)
Typiske temperaturprofiler ved ulike årstider i atmosfæren over Sydpolen. Den stiplete kurven viser en noe mer "standard" atmosfære som man finner andre steder på kloden. (Bilde: Schmithusen et al, GRL 2015)

Forfatterne konkluderer at de globale klimamodellene så langt ikke har vært flinke til å modellere det indre av Antarktis, fordi modellene ikke evner å fange dette inversjons-fenomenet i tilstrekkelig detalj. Modellene opererer derfor med en altfor høy bakketemperatur inne på Antarktis-platået.

Det er i dette perspektivet man også må se det faktum at RSS ikke går særlig langt inn på Antarktis-platået når de estimerer satellittmålt temperatur for nedre troposfære: Det fins jo knapt nok noen nedre troposfære på Antarktis-platået.

Global temperatur og sånt

Det har kommet globale varmerekorder mange måneder på rad nå. Og de fleste har vel allerede sett det - men vi kan likevel gjenta her at også den tykke kurven hos Climate4you nå har satt ny varmerekord. Og den kurven kommer nok fortsatt til å øke mye utover i 2016: 

Den tykke svarte kurven, som viser ca. 3 års glidende gjennomsnitt av alle de fem globale temperaturseriene, er nå rekordhøy. (Data: RSS/UAH/NOAA/GISS/Hadley. Grafikk: Climate4you)
Den tykke svarte kurven, som viser ca. 3 års glidende gjennomsnitt av alle de fem globale temperaturseriene, er nå rekordhøy. (Data: RSS/UAH/NOAA/GISS/Hadley. Grafikk: Climate4you)

 

Til slutt en liten kommentar til noe som ble nevnt i debattfeltet sist uke.

Mesteparten av varmestrålingen som forlater Jorda - og som måles av CERES-instrumentene på amerikanske satellitter - kommer fra troposfæren. Bare en nokså liten del av varmestrålingen kommer direkte fra overflaten (rett igjennom det atmosfæriske ”vinduet”).

Det synes derfor naturlig at CERES-målingene av utgående langbølget stråling skal følge satellittmålt troposfære-temperatur (RSS, UAH) noe bedre enn overflatetemperaturen.  

 

God helg, med håp om en lærerik debatt hvor man viser respekt for sine meningsmotstandere.