ESA har liten respekt for norsk vinterferie, så det ble møter utenlands denne uken, også. Romstasjonen, månen og Mars stod på sakskartet, og som vanlig er de tekniske mulighetene og utforskertrangen i ESA større enn hva nasjonene har mulighet til å finansiere. ESA har forpliktelser i forhold til Romstasjonen og de to kommende ExoMars-ferdene i 2016 og 2018. Dette må prioriteres først, selv om månen nå har blitt skikkelig “hot” som reisemål, etter at man fant is og fukt å området rundt sydpolen der.

I et annet ESA-møte der andre nordmenn deltok, valgte man vinneren blant kandidatene til neste astronomi-ferd. Exoplanet-jegeren PLATO ble vinneren. I årene framover vil det komme europeiske romteleskoper og sonder for Sola (Solar Orbiter), Merkur (Bepi-Colombo), mørk energi (EUCLID), Jupiters måner (JUICE), sorte hull og exoplaneter. 

Men så over til mer jordnære ting …

Sjøis og solvarme

På flyet hjem leste jeg artikkelen “Observational determination of albedo decrease caused by vanishing Arctic sea ice” (Pistone et al, PNAS 2014). Dette er en artikkel det har vært mye blest om. De sammenlikner altså 33 år med sjøis-målinger (1979-2011) med 12 år med målinger av albedo og skydekke (2000-2011). Særlig nyttig er det at instrumentene CERES (som måler reflektert lys fra Jorda) og MODIS (som viser hvor det er skyfritt) sitter på samme satellitt, og dermed gir samtidige målinger. 

Noe som irriterte meg da jeg leste artikkelen, var at den ikke inneholdt noen referanser til artikkelen “Estimating the Global Radiative Impact of the Sea-Ice-Albedo Feedback in the Arctic”, som Stephen Hudson ved Norsk Polarinstitutt publiserte i Journal of Geophysical Research allerede i 2011. Den omhandlet nemlig samme tema, mye av den samme metodikken, og noen gode refleksjoner om hva som bør ses på videre. 

Pistone et al. har fire år mer med CERES-data enn Hudson brukte i sin artikkel. Flere år med lite sjøis, altså, og et enda tydeligere signal på at havet der i nord slurper i seg mer solvarme i sommerhalvåret. Midlet ut over hele klodens areal, fant Hudson at økningen i opptak av sollys tilsvarer en økning i strålingspådriv fra sola på 0,11 W/m2. Tallet fra Pistone et al. er noe høyere: 0,21 W/m2.   

Skydekket er en joker når iskanten krabber nordover. Hudson (2011) fant at ca halvparten av de nye åpne havområdene synes å være dekket av skyer, men skrev at det er vanskelig å si hvordan denne parameteren vil utvikle seg videre. Pistone et al. (2014) skriver at graden av skydekke i Arktis ikke synes å ha endret seg noe vesentlig gjennom disse årene. 

Det som uansett kan fastslås med stor sikkerhet nå fra satellittmålingene, er at skyene ikke klarer å dekke til alle de nye havområdene som åpner seg etter hvert som sjøisen trekker seg tilbake. Mye solenergi pumpes dermed ned i havets øvre 100 meter om sommeren, i havområder som knapt har fått solvarme på tusen år. Arktis er i endring. 

Litt mer om Grønland

Vi tar en liten ekstrarunde om sammenhengen mellom den manglende is-smeltingen på Grønland og økningen i sjøis i Arktis i 2013. Avviket fra temperatur-normalen i sommer-sesongen juni-august var slik, i følge NOAA:

Vesentlig kaldere enn normalt i det indre av Arktis og på Grønland sommeren 2013, altså. Mens Vardø hadde tidenes sommer.

Så får vi se hva årets sommer vil by på. Jeg bare minner om at forrige gang det ble satt varmerekorder på Svalbard i februar (2012), så fulgte sjøisen i Arktis opp med ny minimumsrekord et halvt år senere. Og i år slås rekordene på Svalbard på nytt, så …

Global temperatur

Januar 2014 ble faktisk litt varmere enn jeg hadde trodd. Her er de plasseringene på rankinglistene over global januar-temperatur som har kommet hittil:

• NASA GISS: nr 4
• NOAA: 4
• JMA: 5
• UAH:  6
• RSS: 9 

Med lasersatellitt på vulkanjakt

Vulkanen Kelut i Indonesia hadde et utbrudd 13. februar. I løpet av et par timer etter utbruddet passerte først den amerikanske værsatellitten Suomi-NPP og tok bilde av “røyksoppen” (øverst), og deretter kom lasersatellitten CALIPSO, som målte høydeprofilen for askeskyen (nederst):

Askeskyen lå, da CALIPSO passerte over, hovedsakelig i 20 km høyde, men med noen “utstikkere” enda høyere opp i stratosfæren. Her hadde atmosfæreforskerne flaks - det er ikke hverdagskost å få så fin overlapp mellom målinger og vulkanutbrudd. Her vil det nok komme mange vitenskapelige publikasjoner etter hvert.  

Utbruddet fra Kelut vil neppe ha noen vesentlig innvirkning på global temperatur i 2014, men det er greit å bli minnet på at før eller siden kommer det nye vulkanutbrudd som vil kjøle ned litt. 

Det ble rapportert om dødsfall i.f.m. utbruddet, omfattende evakuering og forstyrrelser i flytrafikken. Norske NILU er for øvrig sentrale i utviklingen av bedre metoder globalt for varsling av vulkanaske i.f.t. flytrafikken. 

Og ellers? 

Middeltemperatur siste 30 døgn: 

• Svalbard Lufthavn: -1,1 grader C
• Ny Ålesund: -1,7 grader C

Det blir ny februar-rekord på begge disse målestasjonene, selv om temperaturen på Svalbard (omsider) kommer til å falle litt i dagene framover.  

Nordlys-entusiastene i Nord-Norge har fine dager. Klarvær og en meget aktiv sol. Jeg tror faktisk at radiofluksen fra sola i februar kan vise seg å bli enda sterkere enn den var i januar. Det blir oppsummering neste helg.  

God helg. Vi får håpe at alle har gode ski på OL-femmila søndag.