Det ble en dag med høstferie i år - men den fredagen ringte NRK, og noen lesere ønsket å diskutere her på bloggen, og Hurricane Matthew rullet opp langs kysten av Florida. Så nei - jeg fikk ikke helt fri fra satellittene.

Men før det hadde ESAs programstyre for romovervåkning (SSA - Space Situational Awareness) hatt møte i Paris på onsdagen, og gjort unna sin del av jobben: Det ble enighet om hvert eneste ord i både Deklarasjon og Implementeringsregler for SSA Periode 3, som skal legges fram for ESAs Ministerkonferanse 1-2 desember. Det er der ESAs nasjoner skal forplikte seg økonomisk for hva som skal gjøres i årene framover.  

Og så kom torsdagen: Statsbudsjettet for 2017 ble lagt fram, og vips var optimisme snudd til undring og usikkerhet på romsektoren her i Norge. Den offisielle reaksjonen fra Norsk Romsenter på Statsbudsjettet finner dere her: 

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Slaar-bena-under-norsk-romsatsing

Hurricane Matthew

Men så var det altså den orkanen som jeg introduserte i forrige helgs blogg, og som herjet i uken som gikk. Den gode nyheten er at vi nå har særdeles gode metoder for å oppdage, følge og forhåndsvarsle den slags naturfenomener. Jeg synes at både europeiske og amerikanske værmodeller her leverte imponerende resultater. Samtidig må vi erkjenne at det er steder i verden der mangel på infrastruktur og organisering gjør at mange liv går tapt, tross gode varsler og oversikt fra oven. 

Slik ble altså orkanens spor gjennom Karibien og langs USAs østkyst:

Litt spesielt denne gangen var det at NASAs klassiske oppskytningssted Kennedy Space Center på Cape Canaveral var det punktet på Floridas kyst som måtte ta den hardeste trøkken fra vinden. Men som det så ofte er i moderne samfunn - det er stormfloen og regnværet som gir de største materielle skadene. Og det kunne ha gått enda verre på USAs østkyst: Den klassiske storbyen Charleston  i Sør-Carolina hadde en stormflo på 6 fot over vanlig tidevann, men var heldig med at toppen av stormfloen kom på fjære sjø:

Naboene i Wilmington i Nord-Carolina fikk derimot oppleve Matthew med 4 fot på toppen av vanlig flo, men var altså noe lengre unna stormens øye:

Ved tre amerikanske tidevannsmålere (i tre forskjellige stater) med målehistorie tilbake til 1930-tallet, ble det målt rekordhøyt havnivå da Matthew passerte. Men ved Fernandina Beach nord i Florida ble det "bare" andreplass, slått av en orkan i 1898 (året etter at de startet målingene der).  

ENSO

ONI-indeksen for juli/aug/sept endte på -0,5 som er grenseverdien for La Nina. Det har vært mye fram og tilbake i høst om vi virkelig får en La Nina i Stillehavet. Jeg tror fortsatt at vi får en La Nina, for det er bra med passatvind der nå: 

Global temperatur

Det ble en rekordvarm september for global temperatur. Den løpende 12 måneders middelverdien fra Copernicus Climate Change Service ser nå slik ut:

Ellers har det vært mye debatt her på bloggen om satellittmålt temperatur-trend i troposfæren, og hvorfor denne er lavere enn trenden i målingene nede ved overflaten. Som det ble sagt i debatten, satellittmåling av temperaturen i atmosfæren er fortsatt et forskningsfelt, og det er fortsatt en viss usikkerhet. Hvis vi ser på tallene fra RSS, så er trenden i deres nedre troposfære-temperatur (TLT - som ikke beregnes over høytliggende områder som Himalaya, Andes eller Antarktis-platået) "bare" +0,135 grader/tiår.

Dette er noe lavere enn temperaturtrenden målt ved overflaten i samme perioden. Mens RSS-trenden for en noe større del av troposfæren (TTT) er +0,178 grader/tiår, som er mer i samsvar med hva bakkemålingene gir.   

Uansett, verden har blitt varmere, og september var nok rekordvarm både hjemme og ute. Men nå er det slutt i denne omgang - jeg har ingen indikasjoner på at årets oktober vil bli varmere enn fjorårets, globalt sett. I fjor var nemlig oppkjøringen til en stor El Ninjo i gang for fullt på denne tiden av året. Nå går det nok heller mot en forsiktig La Nina.  

God helg!