Europa rundt

Det er travle dager. Norsk Romsenter har fått ny sjef, EU har lagt fram et ambisiøst rom-budsjettforslag for perioden 2021-2027, og Stortinget har diskutert norske kommunikasjonssatellitter. Selv var jeg denne uken på diverse møter i Paris og Brussel, med fokus på samspillet mellom ESA og EU framover innen jordobservasjon, og Norges muligheter i EUs kommende romprogram.  

https://www.romsenter.no/no/Aktuelt/Siste-nytt/Norges-nye-romsjef

https://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/En-styrmann-gaar-fra-borde

https://www.romsenter.no/no/Aktuelt/Siste-nytt/Nytt-romprogram-fra-EU

Arbeidsdelingen i rom-Europa er kort forklart slik at European Space Agency (ESA) er en FoU-organisasjonen som primært frambringer nye satellitter. Når det gjelder vitenskapelige satellitter (enten de observerer utover i Universet eller nedover mot Jorda) så er det også ESA selv som opererer dem og har driftsbudsjettet.

Men for operative satellittsystemer, der det skal bygges mange kopi-satellitter, så befinner budsjettene seg enten i EUMETSAT (for værsatellitter) eller i EU (Copernicus-programmet for miljø/klima og Galileo-programmet for navigasjon). Det krever litt mer administrasjon og diplomati å få dette til å fungere, men både for EUMETSAT, Copernicus og Galileo leveres satellitter på løpende bånd. Og satellittene fungerer heldigvis fint der oppe i bane. La meg forresten nevne at satellittene selvsagt bygges av romindustrien, etter beinhard konkurranse om ESA-kontraktene.

Noe av utfordringen framover i Europas jordobservasjonsprogram Copernicus, vil være å balansere budsjettene mellom videreføring av de eksisterende Sentinel-satellittene (noe som selvsagt har førsteprioritet) og ønsket om å introdusere stadig flere typer Sentinel-satellitter. Aktuelle kandidater til nye Sentineler er CO2-måling for Paris-avtalen, termisk infrarødt for jordbruk, hyperspektrale sensorer for diverse anvendelser, radarbilder tatt med lengre bølgelengde enn Sentinel-1, operative etterfølgere til CryoSat, samt passive mikrobølgeinstrumenter for daglige målinger av sjøis og havtemperatur tvers igjennom skydekket (til erstatning for det japanske AMSR2-instrumentet). 

Ellers har ESA et program kalt Climate Change Initiative (CCI), hvor verdens ledende forskere samles i ettertid for å gjennomgå satellittmålingene og komme med de nøyaktigste analysene – noe som slett ikke skjer i sann tid. Tidligere i år kom en CCI-publikasjon for havnivået  (Legeais et al: "An improved and homogeneous altimeter sea level record from the ESA Climate Change Initiative", Earth Syst.Sci.Data, 2018). Der er altimetersatellittmålingene nitidig sjekket t.o.m. 2015 - og slik ser den kurven ut: 

De nyeste vurderingene av globalt havnivå målt fra satellitt - til og med 2015. (Bilde: Legeais et al, 2018)

Og her er kurvene for de forskjellige bidragsyterne til havnivåstigningen:    

Slik har bidragene til havnivåstigningen utviklet seg. (Bilde: Legeais et al, 2018)

Hele artikkelen (Open Access) finner dere her: 

https://www.earth-syst-sci-data.net/10/281/2018/essd-10-281-2018.pdf

ESA antydet for øvrig på møtet tirsdag at de aller nyeste målingene (t.o.m 2017) fra altimetersatellittene gir sterke indikasjoner på en akselerasjon i havnivået - men det får vi komme tilbake til. 

Snøen i mai

Klimamodellene er ganske tydelige på at det snødekkete arealet på den nordlige halvkule i mai måned skal krympe etter hvert som årene går i dette århundret. Det siste tiåret har naturen oppført seg i samsvar med modellene, men fjorårets mai-måned var er realt unntak. Mulig det var "unntaket som bekrefter regelen" som det heter i dagligtalen. I hvert fall krøp årets mai-verdi for snøen ned litt under gjennomsnittet igjen: 

I år var det litt mindre snø på bakken i mai enn normalt - etter den store overraskelsen i fjor. (Bilde: Rutgers Univ. )

Global temperatur

Mens global mai-temperatur målt troposfæren "bare" var i nærheten av tiendeplassen, så har temperaturverdiene for mai ved overflaten tikket inn på henholdsvis tredjeplass (Copernicus) og fjerdeplass (JMA). Når det gjelder vårsesongen (mars-april-mai), så ser kurven fra JMA slik ut:

En knepen tredjeplass for global vår-temperatur hos JMA, ca 0,2 grader lavere enn våren 2016. (Bilde: JMA)

Hvis vi ser på vinterverdiene hos JMA, så ser de slik ut: 

La Nina-vinteren 2018 var ca 0,4 grader kaldere enn El Ninjo-vinteren 2016 på JMAs statistikk for global temperatur. (Bilde: JMA)

Og ellers?

Fotball-VM er i gang. Og heldigvis har det regnet litt her hjemme den siste uken, etter en lang tørkeperiode. Men det er nok litt i seneste laget for noen av kornbøndene. Vel, selv måtte jeg øse ca 35 (små) bøtter med vann ut av robåten min på hytta i dag, så noe regn har det kommet mens jeg har diskutert jordobservasjon. 

God helg!

 

Powered by Labrador CMS