Farvel til GRACE

"Og det er det stora,

og det er det glupa,

at Merket det stend,

um Mannen han stupa."

(Per Sivle: "Tord Foleson", 1901)

 

Det måtte skje til slutt, og denne uken erklærte altså NASA og DLR "end of science mission" for GRACE-prosjektet – de to tyngdefeltsatellittene som har flydd i par gjennom femten år og "følt" på endringene i Jordas tyngdefelt.

https://www.nasa.gov/press-release/prolific-earth-gravity-satellites-end-science-mission

Jeg møtte GRACE første gangen i Silver Spring, Maryland, i oktober 2007, og det var kjærlighet ved første blikk. Sammen med geodesi-folk fra Kartverket var jeg i et møte med forskere fra NOAA og NASA. Noen av NASA-folkene fra Goddard fortalte at de tre første årene med GRACE-målinger syntes å vise en trend på Grønland, og nå hadde de akkurat fått inn resultater for enda en vintersesong:

GRACE-kurven som jeg fikk se i USA for ti år siden. (Bilde: NASA)

I årene som fulgte, gikk smeltingen på Grønland noe raskere (med påfølgende spekulasjoner om eksponentiell nedsmelting av Grønland), for så å dabbe av litt. Man har også fått bedre målinger og modeller av landhevingen/nedsynkingen på Grønland, som inngår i GRACE-analysen av isen.

De nyeste tallene jeg har sett for iskappen på Grønland gjennom GRACE-perioden, er et gjennomsnittlig årlig massetap på ca. 280 Gtonn i året. GRACE-kurven vil etter hvert bli forlenget noen måneder inn i 2017, men så er det slutt. Se den fine videoen av GRACE-kurven, med tilhørende kart, her:

https://gracefo.jpl.nasa.gov/resources/33/

GRACE skal få en etterfølger – GRACE Follow-On – som snart er ferdig bygget. Det forventes at de to nye satellittene kommer i bane i løpet av 2018. Dessverre vil de ikke kunne overlappe med gamle GRACE, så forskerne må improvisere litt når det gjelder å skjøte sammen de to måleseriene. Heldigvis er det mange andre typer målinger på Grønland som kan bidra til å redusere usikkerheten i skjøten mellom de to tyngdefeltsatellitt-kurvene.

Oktober 2017

Globalt temperatur-anomali i oktober var rekordhøyt i nedre troposfære, i følge både UAH og RSS.

Globalt temperatur-anomali ved overflaten (lufttemperatur i 2 m høyde) var det nest varmeste som er registrert i den løpende reanalysen hos Copernicus klimatjenesten ved ECMWF:

Områdene fra Grønland til Svalbard bidro sterkt til at kloden fikk den nest varmeste oktober måned som er registrert i reanalysen hos ECMWF. (Bilde: Copernicus/ECMWF)

Sjøisen hadde sin femte laveste oktober-verdi både i Arktis og i Antarktis, som til sammen gir en global andre- eller tredjeplass.

Sjøis-volumet i Arktis (estimtert av PIOMAS) ble det fjerde laveste (på øyemål), og plasserte seg pent på trendlinjen for sjøisvolumet der:

Sjøis-volumet i Arktis var rekordlavt tidlig på året, men ikke nå i høst. (Bilde: PIOMAS, Univ Washington)

 

Og ellers?

Noen har kanskje registrert at jeg medvirket i episode 5 i Otto Jespersens show "Otto har fått nok" på TV2. Den slags er definitivt risikosport, men det gikk vel rimelig greit. Og problemet ble jo løst, om enn ikke med romrakett ... 

God helg!

Powered by Labrador CMS