Ferdig med februar også

"Snön faller och vi med den" - som Ulf Lundell sang en gang i 1978 sammen med Agnetha Fältskog. Og vips, så var februar 2017 også unnagjort. Det var lite sjøis denne måneden også, i følge satellittene. I nord ble det en knepen ny minimumsrekord for februar: 

Vi noterer en ny minimumsrekord for februar-sjøisen i Arktis, om enn med meget knapp margin. (Bilde: NSIDC)
Vi noterer en ny minimumsrekord for februar-sjøisen i Arktis, om enn med meget knapp margin. (Bilde: NSIDC)

Utenfor Antarktis var det ingen tvil om at det ble ny minimumsrekord for februar. Derimot er det mer tvil om hva trenden egentlig er der nede ...

Temmelig ville tilstander nede i Antarktis - i hvert fall hva sjøisen angår. (Bilde: NSIDC)
Temmelig ville tilstander nede i Antarktis - i hvert fall hva sjøisen angår. (Bilde: NSIDC)

Global temperatur

Satellittmålt temperatur-anomali i troposfæren endte såvidt over trendellinjen for hele måleserien, både for TLT- og TTT-datasettet fra RSS. Siden TTT er den nyeste publiserte algoritmen - og dekker en større del av kloden enn TLT -  så viser jeg TTT-kurven denne gangen: 

Temperatur-anomaliet i troposfæren ligger nå temmelig nær den underliggende trendlinjen, etter veldig høye verdier under El Ninjoen i fjor. (Bilde RSS)
Temperatur-anomaliet i troposfæren ligger nå temmelig nær den underliggende trendlinjen, etter veldig høye verdier under El Ninjoen i fjor. (Bilde RSS)

Trenden for RSS TTT er, som dere ser, 0,18 grader pr tiår gjennom disse årene med satellittmålinger. Oppover går det.

Og ellers?

Jeg nevnte tidligere at det var blitt satt rekord i India, med oppskytning av hele 104 satellitter på en og samme rakett. Her er et bilde som er tatt fra raketten, mens satellittene strøs ut der oppe i rommet: 

En satellitt her og en satellitt der - slik ser det ut når en rakett strør ut satellitter i bane. (Bilde: ISRO)
En satellitt her og en satellitt der - slik ser det ut når en rakett strør ut satellitter i bane. (Bilde: ISRO)

Til slutt et bilde fra Copernicus-satellitten Sentinel-2A. Greit å ha en slik satellitt dersom man har tenkt å krysse en islagt innsjø, kanskje. I dette tilfellet ser vi Glomma-deltaet i Nordre Øyeren.

Nordre Øyeren sett fra Sentinel-2A en fin vinterdag (22 feb). (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017)
Nordre Øyeren sett fra Sentinel-2A en fin vinterdag (22 feb). (Bilde: Copernicus Sentinel data 2017)

Nei forresten, siden det nå går mot vår og sol og sommer, så tar vi med et fint bilde som Sentinel-2A tok 13 juni i fjor.

Fagert er landet. Noen som ser hvor dette bildet er tatt? (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2016)
Fagert er landet. Noen som ser hvor dette bildet er tatt? (Bilde: Copernicus Sentinel Data 2016)

Og innen jeg skriver neste blogg, så får vi håpe at tvilling-satellitten Sentinel-2B også er trygt oppe i bane:

 http://www.esa.int/Our_Activities/Observing_the_Earth/Copernicus/Sentinel-2/Sentinel2Go_launch_event_at_ESOC 

God helg!