Flomtopp og trender her og der

Her ved Øyeren kulminerte vannet på Kristi Himmelfartsdag i år, på et nivå litt over 5-årsflom, men godt under fjoråret. Det var altså Trysil som fikk det verste denne våren her på Østlandet. Fint at flomvollen som de bygget rundt sentrum der, fungerte da den omsider ble satt på prøve.

Men la oss i dag starte med det globale havnivået. Presisjonsmålingene fra altimetersatellittene ligger alltid flere måneder i etterkant (fordi det skal beregnes nøyaktige baner og korrigeres for tidevann), men nå er i hvert fall resultatene fra de første ukene av 2014 på plass. I lys av det som ser ut til å være oppkjøringen til en El Niño, forventer man å se økte havnivåverdier framover, fordi en større andel av nedbøren globalt forventes å falle i havet. De første altimeter-målepunktene i 2014 ser ut til å understøtte dette:

 

Kurven for globalt havnivå, målt fra en serie med altimetersatellitter. (Foto: (NOAA))
Kurven for globalt havnivå, målt fra en serie med altimetersatellitter. (Foto: (NOAA))

 

Annerledes var det under den store La Niñaen i 2011. Da falt det så mye nedbør på land (og spesielt i Australia) at havet sank, hvilket man også ser av figuren over. Global hydrologi påvirker globalt havnivå. 

Endringene i vannmengde på land fra første kvartal 2010 til midten av 2011 ser man i følgende figur, som er basert på målinger fra tyngdefeltsatellitter:

 

Endringer i vannfordelingen på kloden vår fra 2010 til 2011. (Foto: (Boening et al., 2012))
Endringer i vannfordelingen på kloden vår fra 2010 til 2011. (Foto: (Boening et al., 2012))

 

I kjølvannet av alt regnet som kom i Australia i den perioden, har man registrert mer vegetasjon og et betydelig karbonopptak der. Satellitter registrerte at Australia ble grønnere i kjølvannet av La Niñaen i 2011, og skogbrannaktiviteten i landet gikk ned. Vinteren 2011 (juni - august) var den grønneste som satellittene har sett i Australia. 

Hvis det kommer en ny El Niño nå, så forventer man at denne trenden med tilgroing igjen vil snu i Australia. Og det er mye vegetasjon som kan brenne i bushen der nå …

 

Sjøtemperaturen

Vi fortsetter ute på havet - eller rettere sagt - nede i havet. Det er mange interessante kurver på www.climate4you.com, og her skal vi se på noen av dem. 

Først, temperaturøkningen som er målt globalt i de øverste 100 meter av verdenshavene: 

 

Temperaturendring (grader C) siden midten av 1980-tallet i havets øverste 100 meter. (Foto: (Data: NOAA, grafikk: Climate4you))
Temperaturendring (grader C) siden midten av 1980-tallet i havets øverste 100 meter. (Foto: (Data: NOAA, grafikk: Climate4you))

 

Vi ser tydelig El Niñoene i 1998 og 2010 i denne grafen. Og så kan man jo gjette hvor høyt denne kurven vil gå når en ny El Niño kommer? Jeg mener vi her ser tydelig at det pågår en underliggende global oppvarming, mens ENSO hopper og spretter. 

Her er varmeinnholdet i havets øvre 700 meter, også denne fra Climate4you:

 

Varmemengden i havets øvre 700 meter øker og øker, om ikke så brått. (Foto: (NOAA, primært basert på ARGO))
Varmemengden i havets øvre 700 meter øker og øker, om ikke så brått. (Foto: (NOAA, primært basert på ARGO))

 

Globalt sett blir havet bare varmere og varmere, ser det ut til. Men når det gjelder oss her nord i “Furet Værbitt”, så er det særlig Nord-Atlanteren som bringer bud om tider som skal komme. Og der synes den Atlantiske Multidekadiske Oscillasjon (AMO) å være på vei nedover: 

 

AMO i aksjon? Her ser vi endringene i varmemengden i de øverste 700 meter av Nord-Atlanteren. (Foto: (Data: NOAA, Grafikk: Climate4you))
AMO i aksjon? Her ser vi endringene i varmemengden i de øverste 700 meter av Nord-Atlanteren. (Foto: (Data: NOAA, Grafikk: Climate4you))

 

Isen i Polhavet

Det fortsetter å tynnes ut i sjøisen i Arktis. Til og med i Hudson Bay, der det var så kaldt i vinter, begynner isen nå å vike plass:

 

Sjøiskart basert på observasjoner fra det japanske mikrobølgeinstrumentet AMSR2 29. mai. (Foto: (Univ. Bremen))
Sjøiskart basert på observasjoner fra det japanske mikrobølgeinstrumentet AMSR2 29. mai. (Foto: (Univ. Bremen))

 

Over til … Grønland

En ny smeltesesong er i gang på Grønland. Satellittene har siden 1979 registrert hvor på innlandsisen det forekommer smelting i løpet av sommeren. Her er årsstatistikken så langt: 

 

Anomali for arealet hvor det pågår smelting i sommermånedene på Grønland (enhet: 1000 km2). (Foto: (NOAA NSIDC))
Anomali for arealet hvor det pågår smelting i sommermånedene på Grønland (enhet: 1000 km2). (Foto: (NOAA NSIDC))

 

Vi ser at 2013 nesten var et “normalår”, etter den ekstreme smeltingen i 2012. Det kan ellers nevnes at tyngdefelt-satellittene GRACE ble skutt opp akkurat da smeltingen på Grønland “tok av” i 2002. 

 

Og ellers?

Det har vært fint forsommervær i Norge de siste dagene, og det satte NASAs satellitt Terra pris på da den passerte rett over oss 29. mai. Dette bildet viser at isen fortsatt ikke har gått på innsjøer oppe i Sylane, mens det blomstrer for fullt rundt Mjøsa:

 

Et langt satellittpass med mye fin natur fra Tydal til Hamar 29. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Et langt satellittpass med mye fin natur fra Tydal til Hamar 29. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Og i Nord-Norge? Vel, det er kanskje litt tidlig å kalle det “sommer” der - selv om det ser ut til å være snøfritt i Alta sentrum: 

 

Fortsatt mye snø på Sørøya og i traktene rundt Altafjorden da NASAs satellitt Terra passerte 29. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Fortsatt mye snø på Sørøya og i traktene rundt Altafjorden da NASAs satellitt Terra passerte 29. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Ellers har det vært mye interessant om satellittfjernmåling på web-sidene hos Norsk Romsenter nylig. F. eks. hvordan radarsatellitter ser nedsynking … 

 

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Satellitter-ser-hvor-Norge-synker

 

… og hvordan radarsatellitter ser oversvømmelser …

 

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Flomkart-fra-satellittbilder

 

… og hvordan bakkens egen utstråling gir informasjon om vekstforholdene i åkeren …

 

http://www.romsenter.no/Aktuelt/Siste-nytt/Maaler-matproduksjon-fra-rommet

 

God helg, og nyt sola (som akkurat har passert solflekkmaksimum i denne solsyklusen).