Før flommen

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Der var vi over i mai måned. Dette er den tiden på året da diskusjonstemaet i min del av landet, er om det kan bli flom. Den gamle tommelfingerregelen sier at hvis våren kommer tidlig, så blir det ingen storflom i Øyeren. Og i år kom våren tidlig her i lavlandet. Men fortsatt er det noe snø igjen langt oppe på fjellet, og den bør helst ikke smelte samtidig med at det faller store nedbørsmengder.

Vannstanden i Øyeren er nå omtrent på normalnivået. Innsjøen var kraftig tappet ned i mars-april:

 

Vannstanden i Øyeren, oppdatert 2. mai. (Foto: (NVE))

 

Nedtapping setter sine spor i landskapet. Slik så det ut for noen uker siden:

 

Lav vannstand i Øyeren 15. april 2014. (Foto: T. Wahl)

 

Et annet syklisk naturfenomen, men som jeg aldri har sett så tydelig som i år, er insektenes feiring av at våren/sommeren har kommet:

 

Tornado? Røyk fra pipe? Nei, insekter som svermer i sol og varme 28. april. (Foto: T. Wahl)

 

Kom gjerne med forslag til hvilket insekt det var jeg så - jeg har ikke peiling. Her er et annet bilde fra den samme joggeturen 28. april:

 

Insektsvermer på Fetsund 28. april. (Foto: T. Wahl)

 

Hvis verden blir 2 grader varmere (i gjennomsnitt), så skal nok temperaturen her på Romerike opp med mellom 3 og 4 grader, vil jeg tro. Det siste halvåret har således gitt oss en forsmak på hva som kan komme til å bli den nye “normalen”. Her er målingene fra Kjeller: 

 

Temperatur målt på Kjeller gjennom det siste halvåret. (Foto: (yr.no))

 

April-temperaturen for hele Norge endte 2,5 grader over normalen (1961-1990), i følge Meteorologisk institutt. Det ble den syvende varmeste april-måneden i Norge.

Og her er allerede april-temperaturen (avvik fra normalen 1981-2010) for hele kloden, i følge reanalysen fra NOAA: 

 

April 2014: Meget varmt i Sibir, kaldt i Canada. Og behagelig i Nord-Europa. (Foto: (30 døgns reanalyse fra NOAA))

 

Det er mer grønt, gult og rødt enn blått og lilla der. Så april 2014 må nok ha vært en varm måned her på Jorda. Og da er det bare å vente på estimatene for global temperatur, de kommer i ukene framover … 

 

På jakt etter mer innsikt

På lokal og regional skala, vil det være både vinnere og tapere i en varmere verden. Men det naturvitenskapelige hovedspørsmålet er altså hvor varmt det kommer til å bli, for en gitt utslippsbane. Observert global temperatur og varmeopptak i havet sett i lys av ENSO-aktiviteten 2014/2015, vil bidra til ytterligere avklaring av det spørsmålet.  

Etter å ha lest Trenberth, Fasullo & Balmaseda's artikkel “Earth's Energy Imbalance” (Journal of Climate, 2014) er det tydelig at vi trenger en ny El Ninjo for å forstå systemet bedre. Man har fortsatt ikke helt klart å forstå hvor i systemet varmen beveget seg i 2008-2009-2010, eller hvor nøyaktig satellittene og havbøyene faktisk målte. 

Nå er det et enda nyere CERES-instrument oppe i bane (på værsatellitten Suomi-NPP), og man har fått på plass et nytt TSI-instrument for å holde øye med hva som kommer inn fra sola. Det bør hjelpe, sammen med tre altimeter-satellitter og alle ARGO-bøyene. Men Trenberth et al. savner in-situ målinger fra Polhavet.  

 

ENSO kverner langsomt

Så over til Stillehavet. Den store Kelvin-bølgen fortsetter å ”torpedere” de ekvatorielle farvannene ved kysten av Sør-Amerika: 

 

Temperatur-avviket fra normalen i vannmassene under ekvator 28. april. Dette begynner å sette tydelige spor i overflaten nå, også. (Foto: (NOAA))

 

Men det er ikke bare ved Galapagos at havet er varmt nå. Her er satellittmålt havoverflatetemperatur for hele kloden 1. mai:

 

Temperatur-avvik i havoverflaten 1. mai 2014. (Foto: (NOAA))

 

Vi ser her hvorfor de meteorologiske stasjonene på de norske fyrene langs Skagerrak og Nordsjøen målte rekordhøye april-temperaturer. Meget varmt sjøvann der nå. 

 

Og ellers?

Det var fint 1.mai-vær mange steder i landet, deriblant i Telemark og Agder-fylkene. Her sett fra NASAs satellitt Aqua:

 

Telemarksvassdraget og Setesdalen sett fra satellitt 1. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

God helg til leserne. 

Powered by Labrador CMS