Før "Irma" går i land

Det var ille å se satellittbilder av "Irma" med små øyer som Barbuda og St. Maarten inne i orkanens øye. De må ha opplevd timevis med stadig sterkere vind, så de enorme vindhastighetene nær øyet, en liten pustepause, og så rett inn i katastrofalt sterke vinder igjen, før man fortsetter å mørbankes i noen timer til. Alt mens regnet høljer ned og havet står rekordhøyt.

Den karibiske øya Barbuda midt i orkanens øye, sett med VIIRS-instrumentet fra den amerikanske værsatellitten Suomi-NPP, med St. Maarten oppe til venstre i bildet. (Bilde: UW-Madison_CIMSS)

Jeg var på St. Maarten for noen år siden. Det som da var et fredelig, lite paradis, framstår nå som en slagmark. Uff. Men mennesker har en evne til reise seg igjen, og det får vi inderlig håpe at de små øysamfunnene der vil klare.

Store ødeleggelser på St. Maarten. (Flyfoto fra det nederlandske forsvarsdepartementet)

I skrivende stund er det halvannet døgn til "Irma" kommer til å gå på land i Florida. I bloggen som jeg skrev for 6 dager siden, hadde værprognosen mest tro på at "Irma" ville holde seg utaskjærs oppover langs den amerikanske østkysten. Påfølgende modellkjøringer hver tolvte time flyttet sporet nærmere Miami, og etter hvert synes nå modellkjøringene å konvergere mot et spor der orkanens øye går i land helt på sydvestspissen av Florida søndag norsk tid, for så å gå sakte nordover opp gjennom hele Florida.

Prognosen for Irma's spor, to dager før Florida rammes. (Skjermdump fra BBC)

Millionbyen Miami vil i så fall ikke bli eksponert for orkanens aller innerste, men vil få kjenne "høyreslegga" og en stor stormflo.  

48 timers prognosen fra ECMWF, utstedt fredag kl 12:00 UTC. (Bilde: ECMWF)

Hva bidrar vi med?

Det er de nasjonale og lokale myndigheters ansvar å varsle sine innbyggere om hva som er i kjømda. Men norske skattebetalere, ingeniører og bedrifter har gitt sitt bidrag til gode observasjoner og varsler for innbyggerne i Karibien og USA:

  • Værmodellen hos det europeiske værsenteret ECMWF har vært det viktigste grunnlaget for langtidsvarslingen av "Irma". Norge er deltaker i dette viktige senteret, der medlemskontingenten kommer fra Meteorologisk institutts budsjett.
  • De europeiske værsatellittene MetOp-A og MetOp-B er blant de aller viktigste dataleverandørene for de numeriske værmodellene som kjøres både i Europa og USA.
  • Bakkestasjonen på Svalbard er helt sentral for operasjonen av den amerikanske værsatellitten Suomi-NPP, som både leverer sylskarpe bilder av "Irma", og viktige målinger for værvarslingsmodellene.

En rekke andre satellitter er også i sving, og fjernmåler "Irma" på mange slags måter. I etterkant vil nok dette bli tidenes best dokumenterte orkan, med drøssevis av vitenskapelige publikasjoner. Men akkurat nå gjelder det å fore de numeriske værmodellene med data, og der spiller værsatellittene hovedrollen sammen med all verdens havbøyer og værstasjoner: Jo mer nøyaktig man kan forutsi treffpunktet ett døgn i forkant, jo bedre kan de siste lokale og regionale krisetiltakene bli.   

Og ellers?

I tillegg til orkaner og stort jordskjelv, har det også vært kraftige solstormer i uken som gikk. Det har ristet ekstra godt i ionosfæren og magnetfeltet vårt de to siste dagene: 

Og jammen blafret det godt i ionosfæren på fredag, også. (Bilde: Kartverket)
Storm i ionosfæren ga kraftig utslag på navigasjonssatellittsignalene torsdag kveld. (Bilde: Kartverket)

     

God helg. Og la oss håpe det beste for folk både på Cuba og i Florida. 

Powered by Labrador CMS