Det er travle dager. Nett-debatten gikk for fullt på forskning.no denne uken om norske rom- og forskningsprioriteringer: Er vi for nærsynte, jordnære, matnyttige og lite spenstige? Samme uke var jeg invitert til økonomenes og statistikernes internasjonale høyborg – OECD i Paris – for å holde foredrag om ”Ocean risks – illegal fishing, pollution, piracy” på et seminar om romteknologiens rolle innen monitorering av globale trusler.

Det er altså noen der ute som ser poenget med at lille Norge har valgt å satse på noen nisjer. Men ja – klart det hadde vært mer spenstig for grunnforskningen om det var norsk-ledete instrumenter på Curiosity eller på vei til Merkur nå, eller et norsk astronomi-instrument på vei opp til den internasjonale romstasjonen med Dragon.

Men når vi først snakker om Romstasjonen – Norge har vist at også den forskningsplattformen kan spille en praktisk og nyttig rolle, nemlig i den internasjonale kampen mot piratvirksomhet og ulovlig fiske. Ja, hadde det ikke vært for det lille norske AIS-instrumentet som er montert der oppe, så hadde knapt Romstasjonen vært nevnt på det store OECD-seminaret denne fredagen.

Og jeg fulgte opp med å omtale vår egen lille satellitt AISSat-1 som ”possibly the World’s most useful satellite per kg spacecraft”. Litt moro må man jo ha. Og Norge er en sjøfartsnasjon.

Det må sies at det ikke akkurat er relativitetsteori og kvantemekanikk som sitter i veggene på OECD. Men de gjør mye interessant arbeid om konsekvensene av naturvitenskapelig forskning og teknologi.

Vanligvis pleier jeg å lese fag-artikler eller et musikkblad på flyturen hjem fra Paris. Denne gangen var det imidlertid Dagens Næringsliv, The Economist og International Herald Tribune som var lektyre på veien hjem. Det var forresten flere interessante artikler om Nobelprisen i fysikk der. Forskning er nok viktig, ja.

Noen nye tall

Temperaturtallene for september begynner å komme inn. Det ser ut til at årets september hentet en tredjeplass hos UAH, fjerdeplass hos NASA GISS og femteplass hos RSS. Jeg tror fortsatt at oktober måned kommer til å gjøre det enda sterkere, i hvert fall målt fra satellitt.    

Ingen store endringer i temperaturen i havoverflaten siden forrige blogg. Varmt i nord, kaldt i Sørishavet, og snart alle spor borte av den lille El Ninjoen som var på lynvisitt i Stillehavet:

Så spørs det hvordan det varme havvannet i Karahavet vil bidra til været vårt i vinter. Nyeste sesongvarsel fra met.no varsler ganske mildt vær på fastlandet for nov-des-jan, og enda mildere vær på Svalbard: 

Så, er det noen muligheter for klima-relaterte rekorder i det som gjenstår av 2012? Da må vi nok se på isen. Mens det absolutte minimum for sjøisens utstrekning i Arktis var i september, så kan det godt tenkes at vi i disse oktober-dager opplever det største avviket fra normalen. Ellers er problemstillingen veldig enkel: Hvis 2012 fortsetter å ligge lavere enn 2007, så blir det ny oktober-rekord.

Også når det gjelder det globale (Arktis + Antarktis) avviket fra sjøis-normalen, så begynner vi igjen å snuse på rekordnivåer nå: 

Vi er like i nærheten av maksimum for denne solflekksyklusen nå. Særlig sterk er den ikke, men rett som det er så kommer sola med noen host og hark. Det ristet godt i det geomagnetiske feltet for et par dager siden, og i skrivende stund er det ny storm der. 

Og ellers?

To nye europeiske Galileo-navigasjonssatellitter gikk opp i bane på fredagskvelden.  

Og

Ozon-hullets utstrekning over Antarktis har passert toppen for denne sesongen. Ikke noe rekord-drama der i år.  

Og

Det nærmer seg gjennomlesing av andre draft-utgaven av IPCC5 Physical Science Basis.