Verden er global, og det er jammen forskningsmiljøet innen jordobservasjon også. Denne ukens solskinnshistorie handler om et gjennombrudd gjort av forskere i NASA, med bruk av målinger fra en japansk satellitt, for å avklare grunnlaget for en planlagt europeisk satellitt.

Satellittmåling av fluorescens

Det dreier seg om fluorescens. Det synlige beviset for at planter driver fotosyntese i sine grønne blader. I den kjemiske prosessen som fotosyntese er, handler det nemlig ikke bare om klorofyll, CO2 og oksygen. Aktive grønne planter stråles også ut lys på bestemte bølgelengder. Det har lenge stått høyt på ønskelisten i jordobservasjonsmiljøet å kunne måle dette lyset direkte fra satellitt, for det kan si noe om aktivitet, stress og generell tilstand i vegetasjonen. Men det har ikke vært enkelt.

Fluorescens-lyset fra plantene er nemlig meget svakt, og for det menneskelige øye eller vanlige kameraer drukner det fullstendig i dagslyset som reflekteres fra vegetasjonen på bakken. Så hvordan kan man detektere et lys som er myyyye svakere enn det lyset som er der fra før? Jo, det fins nemlig noen meget smale bånd i den optiske delen av spekteret hvor det nesten ikke er noe sollys. Dette skyldes såkalte Fraunhofer-linjer i spekteret, hvor stoffer i solas atmosfære absorberer lyset som er på vei utover. Ved å måle på akkurat disse frekvensene, skal det i prinsippet være mulig å måle planters egen utsendelse av fluorescent lys. Og nå har altså NASA gjort det, i det nær-infrarøde området.

De har brukt målinger fra den japanske satellitter GOSAT, som egentlig er laget for å måle CO2 og metan i atmosfæren. Med meget tung signal-analyse av GOSAT-målingene, har NASAs forskere klart å vise hvordan den utsendte mengden av fluorescent lys fra vegetasjonen varierer med årstidene her på Jorda.

I Europas romorganisasjon ESA pågår det for tiden tekniske studier av en satellitt som skal være skreddersydd for fluroscensmålinger. Den kalles FLEX, og man håper å kunne sende den opp rundt år 2020. De nye resultatene fra NASA styrker troen på at FLEX vil kunne bli en særdeles interessant satellitt. Den skal i så fall gjøre langt mer nøyaktige og hyppige målinger enn hva som ble presentert fra NASA/GOSAT denne uken.

På vei mot Landsat-8

Det har vært mye fint folk innom Oslo i det siste. James Hansen, Eric Clapton og Patti Smith, for å nevne noen. Selv hadde jeg et møte i Oslo sist uke med NASAs prosjektledelse for det som skal bli Landsat-8. Landsat er, som noen allerede vet, programmet som tidlig på 1970-tallet åpnet opp bruken av satellittbilder for det sivilie samfunnet. Med vesentlig skarpere bilder enn hva værsatellittene viste, og samtidig i trygg avstand fra spionsatellittenes detaljrikdom. Skoger, jordbruk, ørkner, elver og berggrunn har vært temaer som Landsat-programmet har kartlagt opp gjennom årene.

Landsat-programmet har vært igjennom opp- og nedturer. Det ble tidlig omfavnet av både miljøbevegelsen, råvareaksjespekulanter og uavhengige forsvarsanalytikere. Man har opplevd feil på satellitter i bane, en mislykket oppskytning i 1993, forsøk på privatisering under jappetiden, og til slutt full gratis frigivelse av alle historiske Landsat-data, for menneskehetens beste. Dagens Landsat-satellitter i bane synger på siste verset (de er henholdsvis 12 og 27 år gamle!), og har tekniske problemer. Neste Landsat skal opp i desember neste år. Sannsynligvis med den norske bakkestasjonen på Svalbard i en viktig rolle. Bildene fra Landsast-8 skal tilgjengeliggjøres gratis daglig via den store bildeserveren ved US Geological Survey i Sør-Dakota.

The Age of Aquarius

Siste satellitt-gladmelding denne pinsen: Oppskytningen av Aquarius gikk fint i går. Dette er en satellitt utviklet i samarbeid mellom NASA og Argentinas romorganisasjon CONAE, med hovedformål å måle saltholdigheten i havoverflaten. Satellitten har altså samme formål, og måler i samme bølgelengdeområde (1,4 GHz), som ESAs satellitt SMOS, som har vært i bane halvannet år. Vi vet at SMOS har hatt mye trøbbel med interferens fra uventede støykilder til vanns og til lands. Det blir spennende å høre hvordan Aquarius klarer seg etter hvert. Sammen burde jo ESA og NASA klare å overtale en del aktører til å skru av ”støysenderene” sine …

Flom igjen

Ellers går våre tanker naturligvis til flomofrene oppover i Lågen, Glomma og Driva. Nå rettes blikket mot vannstanden i Mjøsa og Øyeren den nærmeste uken. Det er for øvrig varslet klarvær for satellitt-opptak over Østlandet de neste dagene …