Fra (varm) vinter til (varm) vår

Selv ikke 4WD og piggdekk var nok da snøen gjorde come-back her om dagen. Så nå tilbringer Forester'n min påsken på bilverksted i stedet for på norske og svenske veier. 

Men uavhenging av norske trafikkproblemer, så ruller det en diger Kelvinbølge østover i Stillehavet. Varmepølsen (eller bedre: "varmeflaket") under ekvator der er nesten like stor som den vi så i fjor. Og samlet sett ligger nok forholdene nå bedre til rette for en skikkelig El Ninjo. 

På nåværende tidspunkt får vi nøye oss med å si at 2014 ble et av de varmeste årene som er målt, og det vil utvilsomt gjelde 2015 også.

Som lovet forrige gang, så har jeg lest Smith, Allan et al: "Earth's energy imbalance since 1960 in observations and CMIP5 models" (GRL, 2015). Det er en veldig interessant artikkel, hvor innledningen er en av de beste (og mest kompakte) framstillingene jeg har sett av problematikken med inn- og utstråling, varme i havet, vulkaner, reanalyser og klimamodeller. 

Artikkelen viser at de oseanografiske reanalysene har hatt problemer med overgangen fra tradisjonelle målinger (XBT) til Argo-bøyer. Men la nå det være, for vi har brukbar kontroll med havet nå gjennom altimetersatellittene og ARGO-bøyene. 

Vi som opererer i blogg-verdenen har alltid en fordel av å ha ferskere måledata enn de trykte vitenskapelige artiklene som har vært igjennom en møysommelig skrive- og review-prosess. Leseren bør derfor ha i bakhodet den betydelige økningen i varmemengde som er rapport fra ARGO-bøyene de siste 2-3 årene. Men uansett er det interessant at artikkelen melder om en reduksjon i netto innstråling (ved toppen av atmosfæren TOA) mellom 1999 og 2005, og at dette kan ha bidratt noe til å bremse global oppvarming. 

Og ellers?

Europa har to nye navigasjonssatellitter i bane. De to Galileo-satellittene ble bygget i Europa, og skutt opp med en russisk bærerakett fra Kourou i Sør-Amerika på fredag. Temmelig internasjonale saker, altså.