Fra vinter til vår her hjemme

Det blomstrer både krokus og blåveis i hagen vår nå. Fullt så langt har selvfølgelig ikke våren kommet i Nord-Norge enda. Jeg var i et møte på Andøya mandag, og mellomlandet i både Bodø og Tromsø. Nydelig vær, og et fint skue fra vinduet i flyet. Slik så det forresten ut i området rundt Bodø da NASAs satellitt Terra passerte der omtrent samtidig med meg på tirsdag: 

Bodø, Fauske og omegn sett fra NASAs satellitt Terra 5. april. Fortsatt mye snø i dette bildet, ja. (Bilde: NASA Terra MODIS)

Europas radarsatellitt Sentinel-1A går også runde etter runde rundt kloden vår. På hver eneste passering mellom Danmark og Norge er det selvsagt skip og kjølvann å se. På torsdag denne uken fanget radarsatellitten også opp noen indre bølger i havet. Dette er bølger som beveger seg i grenseflaten melom kaldt og varmt vann ("termoklinen" eller "sprangskiktet" på norsk).  

Radarsatellittbilde fra Skagerrak 7. april. Det er store kontraster i slike bilder når det er ganske lite vind på sjøen. (Bilde: Copernicus Sentinel-1 data 2016, prosessert ved KSAT Tromsø)

ESAs aller nyeste satellitt er imidlertid Sentinel-3A. Jeg har tidligere vist et bilde fra det optiske kameraet der. Nå har også det første bildet av "varmekameraet" (termisk infrarødt) på Sentinel-3A blitt offentliggjort. Det ble tatt ved Namibia i Afrika. Man ser et veldig varmt terreng på land, og nyanser i havtemperaturen. Skyene framstår som veldig kalde i bildet - dette er fordi de befinner seg høyt oppe, og derfor er langt kaldere enn både bakken og havoverflaten. 

Det første temperatur-bildet fra Sentinel-3A, med store kontraster mellom land og hav i Namibia. Hav og skyer til venstre, land til høyre. (Bilde: Modifisert Copernicus Sentinel data 2016)

 

Sentinel-3 A/B/C/D vil trolig fly i flere tiår framover, og er designet for å gi forskere enda mer nøyaktige bilder av overflatetemperatur enn hva værsatellitene gir. Men det vil selvsagt ta noen år før vi får interessante globale tidsserier fra disse satellittene. Men det er ingen tvil om at Europa, og norske skattebetalere, nå virkelig tar sin del av ansvaret for oppsynet med kloden vår. 

ENSO

Som naturlig er, så er overflatetemperaturen nå på vei ned i ENSO-området etter den sterke El Ninjoen. Som tidligere nevnt, så nådde denne El Ninjoen samme toppverdi (+2,3) på ONI-indeksen som sin berømte kollega fra 1997/1998. Men årets utgave ser ut til å ligge ca en måned etter i løypa: 

De største El Ninjoene i nyere tid. Dette plottet viser temperatur-avviket for området Nino3.4 i Stillehavet. (Bilde: Karen Braun, med data fra NOAA).

Ingen El Ninjoer er like, men 1997/1998 og 2015/2016 er nok det likeste vi kan regne med å få i denne bloggens levetid, så vi får bruke dem som best vi kan for å studere utviklingen i global temperatur, klimafølsomhet og havnivå. Det blir mye interessant å kommentere her utover i året.   

Sjøis

Det ble ikke ny minimumsrekord for sjøisen på den nordlige halvkule i mars måned, men det var ikke mye om å gjøre. Det er fortsatt en temmelig klar trend nedover for mars-isen, med ganske liten spredning: 

Slik har sjøisens utstrekning på den nordlige halvkule i mars utviklet seg siden satellittene begynte å observere den i 1979. (Bilde: NSIDC)

Global temperatur

Hadley-senteret har bare kommet til februar enda, men slik ser kurven der ut nå. Dette minner sterkt om global oppvarming, spør du meg: 

HadCRUT4 global temperatur. (Bilde: Climate4you)

Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære er også på rekordhøye nivåer nå tidlig på året. Den tykke kurven for tre års løpende RSS-middelverdi på Climate4you er også i ferd med å passere rekordnivået nå, og den kommer til å klatre mye høyere i løpet av året: 

Satellittmålt global temperatur i nedre troposfære, beregnet ved RSS. (Bilde: Climate4you)

 

Og ellers?

Jeg spiller sjakkturnering neste helg, så da kan dere ikke regne med å få noen ny artikkel her på bloggen. 

God helg!

 

Powered by Labrador CMS