En rask liten blogg her i kveld for å presentere april-tallene for global temperatur fra alle de fem ”offisielle” måleseriene. (Snart skal det forresten komme enda en slik serie – ved Berkeley har man som ambisjon å analysere enda flere målinger enn noen av de andre.)

April-temperaturen

Det er stor variasjon plasseringsmessig denne måneden. Fortsatt har satellittene, som måler noen kilometer oppover i troposfæren, bare delvis ”oppdaget” at den kalde La Nina’en i Stillehavet er over. Mens målingene ved bakke- og havnivå nå merker både et ”normalt” Stillehav og minkende isdekke i Arktis.

NASA GISS er som vanlig varmest, av metodemessige grunner som er godt kjent. Men nok prat. Resultatene for april er:

RSS (satellitt): Nr 16 av 33

UAH (satellitt): Nr 10 av 33

Hadley (bakkenivå): Nr 11 av 162

NOAA NCDC (bakkenivå): Nr 7 av 132

NASA GISS (bakkenivå): Nr 5 av 132

Og hva så?

Som vist i figuren kommer rekorden for 3 års gjennomsnittstemperatur til å bli slått grundig i sommer. Hvordan det så vil gå videre, vil nok primært avhenge av hvordan Stillehavet utvikler seg, og hvor lite sjøis det blir i Arktis utover høsten.

Den offisielle langtidsprognosen fra NOAA fastholder at Stillehavet vil forbli i nøytral ENSO-tilstand ut året, altså ingen ny El Ninjo eller La Nina.

Men NOAA har også en entusiastisk medarbeider som heter Klaus Wolter, som har sin egen multivariate ENSO-statistikk. Han mener forholdene i og rundt Stillehavet i år tilsier mer enn 50 % sannsynlighet for at en ny kald La Nina vil kunne utvikle seg utover høsten.

Og så har vi NASAs James Hansen, som nylig uttalte at ENSO-modellene som kjøres for NOAA er meget konservative i slike situasjoner, og at sjansen for overgang til en varm El Ninjo i år nå er rundt 50 %.

Fortsatt ingen konsensus om fremtiden, altså. Men på noen måneders sikt nå så er det Stillehavet som er sjefen. Sola og CO2 er som maratonløpere å regne i forhold til mellomdistanseløpere som El Ninjo og La Nina.

Hvem som er sprinter? Det er været, det.