Global temperatur, lokal is

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

I dag skal jeg vise noen grafer og bilder som folk kan tygge litt på i påsken. For hva er vel påskekrim mot en skikkelig klimadebatt?

Temperaturen

De global temperaturverdiene for mars måned er på vei inn. I skrivende stund har disse rapportert (rangering / antall år):

  • UAH (satellitt): 20 / 33
  • RSS (satellitt): 22 / 33
  • GISS (land/sjø): 9 / 132
  • NOAA (land/sjø): 13 / 132

 

En kald mars-måned i nedre troposfære, målt fra satellitt. Analyse: RSS. Grafikk: Climate4you.

Mest bemerkelsesverdig er å sammenlikne RSS (som målte sin kaldeste mars på nesten 20 år), og GISS (som allerede er på vei opp etter årets La Nina). Her er det verd å huske at disse måler forskjellige ting. Satellittene midler over et ganske stort høydeområde i troposfæren. Og det tar tid (uker) før endringer i havet viser seg for fullt der oppe, enten det nå er Ninjo/Nina-vekslinger eller isfritt vann.

James Hansen og hans folk melder at global temperatur steg allerede i mars måned, etter en ganske dyp La Nina. (NASA GISS)

 

Det som imidlertid synes sikkert, er at Stillehavet nå er i ferd med legge denne La Nina’en bak seg. Både skeptikere og alarmister vil dermed se global temperatur stige de nærmeste månedene.

Farvel til La Nina. Målingene og modellene blir stadig sikrere på at Stillehavet nå vender tilbake til "nøytral" ENSO-tilstand. (NOAA)

Og de av leserne som følger med på de daglige satellittmålingene som legges ut av superklimaskeptiker Roy Spencer og kolleger, har vel allerede sett hvordan 2011 nå har ”tatt av” i den nedre troposfæren og lagt 2008 langt bak seg så langt i temperaturkampen for april måned. Årets La Nina sluttet nemlig tidligere på året enn den tilsvarende i 2008. Se NASAs AQUA Channel 5 målinger på

discover.itsc.uah.edu/amsutemps/

 

Sjøisen: Volum

Jeg har lagt inn noen kommentarer og pekere om isvolum på debattsidene her på forskning.no i uken som har gått, men det kan være godt å se kurvene samlet. Et oppdaterte estimatet for volumet av sjøisen i Arktis pr 3. april ble nemlig lagt ut fra Polar Sceince Center på den amerikanske vestkysten for noen dager siden. Det er to ting å si om denne kurven:

  • Skeptikeren: ”Det er ikke noe mindre sjøis nå enn på samme tid i fjor”
  • Alarmisten: ”Årets vinter bekrefter trenden som viser en dramatisk reduksjon av isen”
Sannsynligvis det beste estimatet vi har i dag for endringene av sjøis-volumet i Arktis. Det er opp til hver enkelt leser å spå om veien videre. (Polar Science Center, Univ Washington)

 

Polhavet har vært gjemmested for strategiske undervannsbåter i mange tiår. Mange av de hemmelige istykkelsesmålingene gjort fra undervannsbåt er nå stilt til rådighet for klimaforskningen. Dette gir en interessant tidsserie helt fra 1950-tallet. Og hvor tykk var isen før det? Tja …

Sannsynligvis det beste estimatet av istykkelse for de siste 50 årene, basert på Ubåt-sonar og lasersatellitt. (Kwok et al)

 

Forsoning på gang?

Jeg tror egentlig at klimaskeptikere og –alarmister er i ferd med å bli litt venner, selv om det ikke akkurat ser slik ut når man leser debattene her på forskning.no. Men denne uken har faktisk alle lyttet interessert til Mike Lockwood om hvordan en svak sol synes å lage atmosfæriske blokkeringer og dermed kaldere vintre regionalt i England (og Nord-Europa). Og Aftenpostens dobbeltside søndag 10. april fortalte jo om ”Norge – det heldige klimalandet”. Med grunnlag i forskning fra CICERO sies det der at ”klimaendringene i 2100 er ingen økonomisk trussel mot Norge” og at ”vi i beskjeden grad vil merke en oppvarming på to-tre grader”. Da kan vi senke skuldrene litt (i hvert fall nasjonalt), og fortsette å debattere saklig og faglig: Hvor varmt kommer det egentlig til å bli i verden i år 2100?

 

9. april: 1940 vs. 2011

Sist helg tok jeg med min mor (81) på hytta ved Øyeren som forskningsbloggskriverassistent. Hun ble nemlig evakuert dit som tiåring 9. april 1940 da tyske bomber begynte å falle over Kjeller og Lillestrøm. Hun husker at det året var det mye snø på jordene, og folk kom gående over Øyeren-isen fra Flateby til hytta vår på østsiden i dagene etter angrepet. Ja, det var tykk is det året.  De norske militære flyene ble faktisk flyttet fra den militære flyplassen på Kjeller og parkert i skjul på isen ved Gansvika kvelden før (så det tyske angrepet kom nok ikke helt overraskende …).

Oslo-området sett fra ENVISAT 9. april 2011. Lite snø, og åpent vann nord i Øyeren. (ESA)

 

Så til saken: I år var det snøfritt på hytta, og ingen is var å se på vannet der. Men - man skal ikke legge for mye klimadebatt i det. For hvis man sjekker met.no’s klimastatistikk, så ser man at 1940 var den første virkelig kalde vinteren på Østlandet etter mange mildere vintre på 1930-tallet.

eklima.met.no/metno/trend/TAMA_G1_24_1000_NO.jpg

 

Men like fullt: Jeg er nok litt skeptisk til om folk vil kunne gå trygt over isen nord i Øyeren i dagene etter 9.april de neste hundre årene. Lengre sør i Øyeren, derimot. Temperatur er ikke alt. 
 

Powered by Labrador CMS