Global temperatur: På'n igjen

Det er rart å tenke på hvor mange masteroppgaver, doktorgrader, vitenskapelige artikler og flammende bloggposter med kommentarer som vært skrevet om sammenhengen mellom antall solflekker, CO2 og global temperatur. Og så viser det seg altså at to av de tre dataseriene (trolig) er feil:

- Jeg har tidligere omtalt at en internasjonal arbeidsgruppe nylig har anbefalt en revisjon av solflekk-kurven, fordi det skal ha gått “inflasjon” i tellingen av solflekker under/etter andre verdenskrig. Solflekktallet de siste seks solsyklusene må i så fall nedjusteres noe i forhold til første del av 1900-tallet.

- Og nå kommer det stadig tydeligere tegn på at de “klassiske” seriene for global temperatur (GISS, NOAA, Hadley) ikke lenger er særlig representative for global temperatur. Ikke slik at de alltid har vært på jordet, men etter at sjøisen for alvor begynte å krympe i Arktis, så har de undervurdert den globale oppvarmingen.

Den nyeste artikkelen i dette puslespilelt kommer fra Cowtan & Way, som i artikkelen “Coverage bias in the HadCRUT4 temperature series and its impact on recent temperature trends.  UPDATE: Reconciling global temperature series” (2014) har sett nærmere også på tallene fra NASA GISS. Konklusjonen er at GISS-serien underestimerer oppvarmingen i Arktis, og at avviket er så stort i Barentshavet, Karahavet og nord for Beringstredet, at det gir merkbart utslag i global temperaturtrend. Det er i hovedsak perioden januar 1997 - desember 2012 som er studert.  

De gjør for øvrig en detaljert analyse av målinger fra Svalbard, Hopen og Bjørnøya i artikkelen. Så her er det fritt fram for norske lesere: 

http://www-users.york.ac.uk/~kdc3/papers/coverage2013/update.140404.pdf

 

For de som ikke ønsker å gå i full detalj, kan nevnes at NASA GISS bruker langt færre stasjoner enn HadCRUT4 (og det er en av grunnene til at GISS publiserer sine månedsresultater tidligere). 

Flest stasjoner er det imidlertid i den nye globale temperatur-serien fra Berkeley Earth. Og det er verd å merke seg at Berkeley Earth kommer greit gjennom Cowtan og Way's analyse. Berkeley Earth (land og hav) kan nå betraktes som den mest representative serien for global temperatur (ved bakkenivå/havflaten). Synd at den ikke kom i tide for IPCC5. Uansett, slik ser den ut:

 

Verdens beste kurve for global temperatur? Trolig den beste så langt, i hvert fall. (Foto: (Berkeley Earth))

 

Dere kan sjekke ut Berkeley Earth (Land + Hav) her:

http://berkeleyearth.org/land-and-ocean-data 

Merk at Berkeley-gjengen har en interessant diskusjon om hva slags verdier man egentlig skal bruke over områder som over tid endrer seg fra sjøis til åpent hav. 

 

Hva vil konsekvensene av dette være? Jeg ser tre umiddelbare konklusjoner for min egen del:

- Noen av vurderingene fra IPCC5 er allerede “gammeldagse”

- Verden har definitivt blitt varmere siden 1998

- De nyeste estimatene for transient klimarespons og klimafølsomhet må trolig justeres litt opp

 

Ikke at det forandrer på så mye - jeg tror fortsatt at

TCR = 1,x  

og

ECS = 2,y  

uten at jeg aner hva verdiene for henholdsvis x og y er.  

 

Så vil noen kanskje si: Ja, men hva med Antarktis, der har jo sjøisen økt de siste årene? Vi får ta det en annen gang. Ved første øyekast synes ikke utslagene like (inverst) sterke der for den samme perioden. Se selv i artikkelen fra Cowtan & Way. 

 

Kelvinbølgen treffer Sør-Amerika

Der traff Kelvin-bølgen kysten, og det “skvulpet” vil nok pågå ytterligere noen uker før det (trolig) danner seg en El Ninjo temperatursignatur i havoverflaten. Her ser dere avviket fra normalt havnivå målt i banesporene for altimeter-satellittene siste 10 døgn (15 - 25 april):

 

Høye havnivå-verdier helt inn til kysten av Sør-Amerika ved ekvator nå. (Foto: (NOAA))

 

Og her er havoverflatetemperaturen i Stillehavet 24. april:

 

Satellittmålt temperatur-avvik i havoverflaten 24. april. (Foto: (NOAA))

 

Og ellers?

Sjøisen i Arktis beveger seg fortsatt mellom de to kurvene for rekordårene 2007 og 2012. Men det er er fortsatt lenge igjen til september:  

 

Årets kurve (sort) for sjøisens utbredelse i Arktis. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

Skyfritt vær da NASA-satellitten Terra passerte over Geiranger 23. april:

 

Våren er en fin tid, også for satellitter. Her er Nordvestlandet sett fra Terra 23. april. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Samme satellitt hadde også en fin passering 25. april. Vangsmjøsa er isfri, men inne på Valdresflya er det fortsatt mye is og snø på innsjøene: 

 

Valdresflya sett fra NASAs satellitt Terra 25. april. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

God helg. 

  

Powered by Labrador CMS