Vel, så er det offentlig: 2016 ble det varmeste året vi har registrert så langt. Ved overflaten, i nedre troposfære og i midlere troposfære. I direkte målinger, reanalyser, værballonger og satellittmålinger. Analysert av forskergrupper i USA, Europa og Japan.

For litt mer nyansert diskusjon av global temperatur i året som gikk - og hvor mye man kunne si på forhånd - la oss ta utgangspunkt i mine tips da 2016 startet. Sitatene nedenfor er hentet herfra:

http://forskning.no/blogg/terje-wahls-blogg/global-temperatur-tippetips-2016

Troposfæren

”Når det gjelder satellittmålt temperatur i troposfæren, så får vi gå rett på sak: Jeg tror 2016 blir det varmeste året som er målt hittil, både hos RSS og UAH.”

Jeg fikk rett, men bare såvidt. Satellittmålt global temperatur fra RSS og UAH i nedre troposfære i 2016 endte kun hårfint foran sine respektive 1998-verdier (i praksis dødt løp). 

Troposfære-rekorden var den jeg på forhånd var mest sikker på. Hvorfor ble resultatet så knepent? Jeg tror noe av årsaken ligger i at El Ninjoen i 1997/1998 – rent oseanografisk sett - var større enn den vi hadde i 2015/2016. Man ser dette tydeligst i den multivariate ENSO-indeksen (MEI), og i Nino-områdene øst i Stillehavet, mens de to El Ninjoene scoret temmelig likt på ONI-indeksen, som kun ser på området Nino3.4 midt i Stillehavet.

Vel, trenden gjennom alle årene med satellittmålinger i nedre troposfære, er nå:

• UAH: +0,12 grader/tiår (den forrige UAH-versjonen gir +0,16 grader/tiår)
• RSS: +0,13 grader/tiår (det er annonsert at det kommer en ny RSS-versjon som gir høyere trend)

Den nye trenden for hele troposfæren fra RSS (TTT) er for øvrig +0,18 grader pr tiår, som er i brukbart samsvar med værballongmålingene (+0,17 grader/tiår). Værballongene hadde for øvrig 2016 som det varmeste året så langt i høydelagene 850 mb, 700 mb, 500 mb og 300 mb, i følge NOAA.  

Vi ser at algoritmene for estimering av troposfære-temperaturer fra satellitt fortsatt ikke har stabilisert seg, tross stadig nye versjoner. Dessverre, men dette er utvilsomt vanskelig forskningsarbeid.

Temperaturen ved overflaten

”Når det gjelder global temperatur målt ved overflaten, så er jeg noe mer i tvil, for 2015 setter jo ny varmerekord med meget klar margin i disse dager. Men det er 2016 som blir El Ninjo-året, så jeg holder en knapp på at vi får et par nye varmerekorder ved overflaten også - men kanskje ikke hos hele gjengen (Hadley, NOAA, GISS, JMA, Berkeley)?

Jeg vil uansett tro at 2016 kommer til å lede med klar margin (målt ved overflaten) når halve året er unnagjort, men at forspranget kommer til å krympe betydelig gjennom høsten.”

Jo da, det ble nye varmerekorder – hos hele gjengen (Hadley, NOAA, GISS, JMA, Berkeley), samt i Copernicus reanalysen fra ECMWF. Og vi må vel konkludere at høstsesongen ble noe varmere enn jeg hadde trodd. Også her hadde kanskje ENSO noe av skylden, med en overraskende svak overgang til (nesten) La Nina.  

Litt nyanser er det selvsagt: Mens HadCRUT4 har 2016 bare 0,01 grader foran 2015, så er differansen hos GISS 0,12 grader. Forskjellen skyldes nok primært at GISS prøver å estimere et bdrag også fra polkalottene, men HadCRUT4 (og NOAA) er blank der. Det har utvilsomt vært svært varmt i det høye Arktis i år, så det kan godt være at GISS er nærmere "sannheten" enn Hadley-gjengen akkurat i år.  

Klok av tidligere omdømme-messig skade, så har NOAA og NASA valgt sine ord med omhu når det gjelder nyansene mellom "rekordnotering" (det målte tallet) og "varmeste år" (som inkluderer en vurdering av usikkerheten i målingene). Og da blir det sånn:

• NASA GISS: Det er 96 % sannsynlighet for at 2016 var det varmeste året, og 4 % for at 2015 var varmest.   
• NOAA: Det er 62 % sannsynlighet for at 2016 var det varmeste året, 36 % for at 2015 var varmest, og 2 % sansynlighet for at det var et annet år. 

Kjekt å vite, kanskje.   

Trenden i bakkemålingene fra NOAA gjennom (satellittårene) 1979-2016 er for øvrig +0,16 grader/tiår.  

Sjøisen

For sjøisen leverte jeg et ganske feigt tips:

"Da gjenstår vel bare en ting, nemlig sjøisen i 2016:

- Ny maksimumsrekord for sjøisen i Antarktis? Nei.

- Ny minimumsrekord for sjøisen i Arktis? Neppe.

- Ny minimumsrekord for globalt sjøisdekke? Kanskje."

Tipset mitt var ikke så ille. Og sjøisen diskuterte vi vel ferdig i forrige blogg ... nei forresten, det var et bilde som jeg ikke fikk vist i kommentarfeltet. Her er iskartet fra Helge Ingstads bok "Øst for den store bre", utgitt i 1935:

Iskanten ligger altså betydelig lenger nord nå i januar 2017 enn den gjorde i august på det iskartet fra 1930-tallet...

Kjør debatt!