God (rom)jul!

Det var mange som satt og fulgte bildene fra oppskytningen i Fransk Guyana torsdag formiddag. Heldigvis gikk alt som det skulle, og ESAs nye romteleskop Gaia er nå på vei til Lagrange-punkt L2. Ombord i Gaia befinner det seg også en stor dose norsk natur: Silisiumkarbid produsert i Lillesand var viktig da Gaias store teleskop-speil ble laget. Flere andre norske bedrifter har også bidratt i byggingen av Gaia. 

Sjøis

En annen av ESAs satellitter laget overskrifter tidligere i uken. Høydemålingene som CryoSat gjorde i Arktis i oktober, viste nemlig at det er mye større is-volum i Polhavet nå enn i fjor høst. Tilfrysingen skjedde raskt, og mer flerårs-is synes å være presset opp mot nordsiden av Grønland og de nord-kanadiske øyene. 

 

Istykkelse i oktober 2013 målt fra CryoSat. (Foto: (UCL/ESA))
Istykkelse i oktober 2013 målt fra CryoSat. (Foto: (UCL/ESA))

 

2012 var et ekstremt lavt sjøis-år i Arktis, og verdensrekorder settes sjelden fortløpende. Så at det ble en økning, kom ikke overraskende. Men 50 % mer is (målt i volum) vekker oppsikt, ja.  

Det hender at journalister ringer, og vips - så har man avlevert en spådom som man kan bli konfrontert med en gang i fremtiden. Ved nærmere ettertanke står jeg ved det jeg sa til Nettavisen denne uken: Jeg tror ikke at Polhavet blir isfritt om sommeren på denne siden av år 2050. Men det er vel tvilsomt om jeg klarer å holde denne bloggen gående så lenge …

Mens vi snakker om sjøis: Sjelden har jeg tatt så mye feil som da jeg ved nyttårsskiftet kommenterte utsiktene for det globale sjøisdekket (nord + sør) i 2013. Resultatet ble milevis fra ny minimumsrekord:

 

Globalt sjøisdekke har i løpet av høsten klatret langt høyere enn jeg trodde da året startet. (Foto: (Cryosphere Today))
Globalt sjøisdekke har i løpet av høsten klatret langt høyere enn jeg trodde da året startet. (Foto: (Cryosphere Today))

 

GRACE og Grønland

Det er mange som har etterlyst tyngdefelt-satellittenes dom over årets issmelting på Grønland. Dessverre - GRACE-satellittene hadde tekniske problemer i august og september, og derfor vil det ikke komme månedsvise tall i år for hele smeltesesongen på Grønlandsisen.

Men tallene fram t.o.m. juli foreligger nå, og de bekrefter at smeltingen startet sent i år. Kurven fra GRACE viser at det knapt var noen masse-endring der i perioden fra april (blå stjerne) til juli (gul stjerne). Forrige gang dette skjedde, var i 2009. 

 

Endringer i masse (gigatonn) på Grønland, målt fra GRACE-satellittene. Blå og gul stjerne angir verdiene for henholdsvis april og juli. (Foto: (Tedesco et al: Arctic Report Card 2013 Greenland Ice Sheet))
Endringer i masse (gigatonn) på Grønland, målt fra GRACE-satellittene. Blå og gul stjerne angir verdiene for henholdsvis april og juli. (Foto: (Tedesco et al: Arctic Report Card 2013 Greenland Ice Sheet))

 

GRACE gjorde opptak i oktober, så vi vil etter hvert få total-tallene for smeltesesongen på Grønland målt fra tyngdefelt-satellitt.  

 

Global temperatur

Det finnes ingen eksakt måling av den globale temperaturen (og strengt tatt er ikke begrepet helt presist definert, heller). Men sjelden har estimatene fra de mer eller mindre globale målseseriene fra gradestokker og satellitter vist mer sprik enn i november 2013. Mens NOAA, JMA og GISS meldte om førsteplass, så hadde altså HadCRUT4 en tredjeplass, UAH en åttendeplass og RSS en 16.plass. 

Vi vet fra før at de bakkebaserte måleseriene er følsomme for den geografiske fordelingen av varme og kalde områder, og RSS har et stort “hull” over Antarktis i sine beregninger. Jeg bruker ofte tallene fra UAH, men alle måleseriene er gyldige, vurdert på sine egne premisser.

Som så ofte ellers når det er usikkerhet ute og går, så er nok det beste å ta gjennomsnittet. Og det er akkurat hva som gjøres på Climate4you:  

 

Global temperatur (avvik fra normalen), månedsvis og midlet over ca 3 år. (Foto: (Data: NOAA, GISS, HadCRUT4, UAH, RSS. Grafikk: Climate4you))
Global temperatur (avvik fra normalen), månedsvis og midlet over ca 3 år. (Foto: (Data: NOAA, GISS, HadCRUT4, UAH, RSS. Grafikk: Climate4you))

 

Den tykke, sorte treårskurven på Climate4you har nok nådd bunnen nå. Den kommer trolig til å klatre betydelig etter hvert som lave verdier fra vinteren og våren 2011 byttes ut med verdier fra 2014. 

 

Havnivå før og nå

Altimetersatellittene har nå gjort høydemålinger av havnivået gjennom to tiår. Dette er fortsatt et kort tidsrom i forhold til “stadionbølgen” på 60 år, men de australske oseanografene ved CSIRO har uansett presentert separate tall for disse to tiårene. Og slik er den romlige fordelingen av havnivåstigningen:

 

To tiår med radaraltimeter-måling av havnivået. (Rødt = økning, blått = reduksjon). (Foto: (CSIRO))
To tiår med radaraltimeter-måling av havnivået. (Rødt = økning, blått = reduksjon). (Foto: (CSIRO))

 

Det kan her nevnes at PDO-indeksen nådde sin toppverdi et par år før altimetersatellittene begynte å måle. Grovt sett så har vel da Stillehavet “skvulpet” i samme retning i disse to tiårene? De to kartene er i hvert fall nokså like, men noen nyanser er det. 

Og ellers?

Gratulasjoner til det kinesiske romprogrammet: De har nå en rover på månen. Det var en imponerende landing.

Dessverre gikk det ikke like bra med oppskytningen av den brasiliansk-kinesiske miljøsatellitten CBERS-3 forrige uke. Noe gikk galt med raketten, og satellitten kom aldri i bane. Den skulle hatt en viktig rolle i oppsynet med regnskogen i Amazonas.

Men SkySat-1 er i bane. Dette er et nytt, innovativt satellittdesign fra private aktører i California. Aldri  før har en så liten satellitt tatt så gode bilder:

 

Et av de første bildene fra lille SkySat-1, som ble skutt opp i november. Her fra småbåthavna i Perth, Australia. (Foto: (Reklamebilde fra Skybox Imaging, Inc.))
Et av de første bildene fra lille SkySat-1, som ble skutt opp i november. Her fra småbåthavna i Perth, Australia. (Foto: (Reklamebilde fra Skybox Imaging, Inc.))

 

Jeg husker en tid da den slags satellittbilder var meget høyt gradert. Verden går nok framover, ja. 

 

Temperatur siste 30 døgn:

  • Hopen: 5,0 grader over normalen
  • Kjeller: 4,3 grader over normalen
  • Jan Mayen: 1,1 grader over normalen

Så dette blir en mild desember i Norge, ja. Og i dag snur sola.   

 

God jul til leserne. Vi ses igjen til årsoppgjøret når desember-tallene foreligger.