Gode og dårlige nyheter mens vannet stiger

Det regnet i Frascati utenfor Roma også, der ESA har sitt senter for jordobservasjon. Nå er det også et lite senter for koordinering av europeisk observasjon og baneberegning for Near Earth Asteroids der, etter offisiell åpning i uken som gikk. Drosjesjåføren sukket over vårværet i Frascati, men tilføyde at årets vin kan bli meget bra med såpass sen sommer.

Men så over til flommen her hjemme: Dette er den fasen hvor folk langs Øyeren seigpines i dagesvis. I min gamle sang “Forberedt på flom” heter det at ”… en tidlig dag i juni var det vannet kom”, men denne gangen ser det ut til å toppe seg før mai måned er omme.

Båten flyter allerede inne i naustet ved hytta, så nå gjelder det å få den ut før den stanger i taket. Spørsmålet er bare hvor den skal fortøyes, men jeg får vel bruke kriseplanen fra 1995. Skjønt det var mer vann i Øyeren den gangen. For ikke å snakke om 1966 og 1967, men utløpet sør i Øyeren er jo utvidet siden de flommene. Det påstås at det kom mer vann i 1995 enn i 1967, selv om folk fra Lillestrøm har vondt for å tro akkurat det.

 

Ikke mye snø igjen i området mellom Femunden og Rondane da NASAs satelliitt Aqua passerte lørdag 25. mai. (Foto: (NASA Aqua MODIS))
Ikke mye snø igjen i området mellom Femunden og Rondane da NASAs satelliitt Aqua passerte lørdag 25. mai. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

Men så til andre nyheter fra kloden vår. Jeg har samlet noen inntrykk fra det siste halve årets målinger og publikasjoner.

CO2

Den dårlige nyheten er at våre CO2-utslipp er større enn mange hadde både trodd og fryktet for noen år siden.
Den gode nyheten er at CO2-innholdet i atmosfæren ikke øker fullt så raskt som modellene tilsa, gitt utslippene. Javisst fortsetter Mauna Loa-kurven å øke, den snuste nylig på 400 ppm, og den årlig økningen har over tid steget fra 1,0 til 1,5 til 2,0 ppm pr år, og vil nok fortsette å øke. Men altså ikke fullt så raskt som modellene har tilsagt.

Det er altså Naturen som har giret opp karbonsyklusen sin: Det gror som aldri før på den nordlige halvkule, og sannsynligvis blomstrer det mer i havet, også. Naturen jobber på høyspreng for å kompensere litt.

James Hansen drøfter disse tingene i sin nyeste artikkel i Environmental Research Letters. Det konkluderes der med at vi har gjødslet Naturen meget effektivt med fabrikkutslippene av CO2, nitrogen og metaller.

http://m.iopscience.iop.org/1748-9326/8/1/011006/pdf/1748-9326_8_1_011006.pdf

 

Grønland

Det har smeltet mye, og stadig mer, på Grønland de senere årene, noe både høydemåler-, tyngdefelt- og bildesatellitter har vist. For et par år siden publiserte James Hansen en artikkel som ekstrapolerte denne akselerasjonen videre, og da var det ikke måte på hvor raskt Grønland ville smelte og globalt havnivå øke. Likeledes med S. Rahmstorf, som koblet smelteprognosene på Grønland til IPCC4-prognosene for global temperatur. Og de er som kjent høye.

Nå har det nylig kommet diverse publikasjoner som fastholder at smeltingen på Grønland neppe kommer til å fortsette å akselerere slik i tiårene som kommer. Årsaken er at fuktigere luft over tid vil gi mer snø i høyden. Ja, det vil tynnes veldig ut i de lavtliggende breene. Men det er bratt ved Grønlands kyster; mesteparten av iskappen ligger meget høyt.

I lys av dette kan det ikke lenger være tvil om at IPCC5 vil måtte konkludere med et forholdsvis moderat bidrag fra Grønland til havnivåstigningen fram mot år 2100. Hansen og Rahmstorf overdriver, ihvert fall på hundre års sikt.

Og for ordens skyld her hjemme: Norges kyst vil uansett bli nokså lite berørt av issmelting akkurat på Grønland.

 

Årets smelting på Grønland har startet litt sent. Her er områdene med smelting observert fra satellitt 24. mai. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ of Georgia))
Årets smelting på Grønland har startet litt sent. Her er områdene med smelting observert fra satellitt 24. mai. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ of Georgia))

 

Varmen i havet

Jeg viste i torsdagens lille blogg at det fortsatt pågår en oppvarming av havet (målt in-situ ned til 2000 m dyp). Dette bekreftes av høydemålingene fra altimetersatellittene og tyngdefeltmålingene. Selv Pinatubo-vulkanen og ENSO-episoder opp eller ned blir nesten for støy å regne, når man ser på varmen i havet i et tidsperspektiv på et tiår eller tre. Havet er trege saker, og det varmes opp ovenfra.  

Det er noen nyanser her: For 10 - 15 år siden skjedde mer av oppvarmingen i de øvre 700 meter. Da var sola mer aktiv. De senere årene har noe mer av oppvarmingen foregått i skiktet fra 700 ned til 2000 m. Man kan kanskje tolke dette som at en varmepuls er på vei nedover i havet etter flere sterke solsykluser på 1900-tallet. Men det må også fastslås at selv med den svakeste solsyklusen på 100 år nå, så fortsetter også de øverste 700 meter hav å varmes opp. Det minner sterkt om CO2-drevet oppvarming, ja.  

 

Varmemengden i havets øvre 700 meter øker fortsatt, om enn ikke så raskt som for 10 - 15 år siden. (Foto: (Data: NOAA. Grafikk: Climate4you))
Varmemengden i havets øvre 700 meter øker fortsatt, om enn ikke så raskt som for 10 - 15 år siden. (Foto: (Data: NOAA. Grafikk: Climate4you))

 

Husk at dette er globale havvarme-verdier. For hvert dybdelag, og i hver region, er det betydelige variasjoner med vær og vær-sykluser. For eksempel tro Nord-Atlanteren til med et skikkelig rykk i første kvartal:

 

Varmemengden målt ned til 700 m dyp i Nord-Atanteren økte i første kvartal. Hvor går AMO-indeksen nå, tro? (Foto: (Data: NOAA. Grafikk: Climate4you))
Varmemengden målt ned til 700 m dyp i Nord-Atanteren økte i første kvartal. Hvor går AMO-indeksen nå, tro? (Foto: (Data: NOAA. Grafikk: Climate4you))

 

Global temperatur
  
Den dårlige nyheten er at verden blir stadig varmere, i klimatisk forstand (30 års gjennomsnitt). Svært mye tyder nemlig på at dette tiåret blir betydelig varmere enn 1980-tallet, globalt sett.

Den gode nyheten er at global temperatur har ligget flatt det siste tiåret. Estimatene for klimafølsomhet (ECS) og transient klimarespons (TCR) synes å kunne nedjusteres. Vi får se i september hvor mye av nedjusteringen som tas i IPCC5. 

Og så kan vi jo tippe om 2020-tallet vil bli varmere enn 1990-tallet?

Jeg tror nok svaret er ja, at verden vil bli varmere på 2020-tallet enn den var på 1990-tallet, og at klimaet altså stadig blir varmere. Globalt. 

 

Near Earth Objects

Og når det gjelder de nærgående asteroidene? Joda, ESA har oppdaget 5 nye NEOer, pluss en drøss andre asteroider i trygg avstand ute i hovedbeltet melom Mars og Jupiter.

Den gode nyheten er at ingen store asteroider synes å være på kollisjonskurs med Jorda i dette århundret. Foreløpig …

 

Og ellers

Satellittene er enige med lokalbefolkningen og kalenderen: Det er skikkelig vår i Troms og Finnmark:

 

Det er vår i Finnmark, også sett fra NASAs Terra 23. mai. (Redusert detaljoppløsning). (Foto: (NASA Terra MODIS))
Det er vår i Finnmark, også sett fra NASAs Terra 23. mai. (Redusert detaljoppløsning). (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Til og med NASAs satellitter ser at det nå begynner å grønnes i Troms. Bildet er tatt 24. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Til og med NASAs satellitter ser at det nå begynner å grønnes i Troms. Bildet er tatt 24. mai. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Det var klarvær over Jostedalsbreen 25 mai. Fortsatt mye snø igjen på Vestlandet: 

 

Jostedalsbreen sett fra NASAs satellitt Aqua 25. mai. (Foto: (NASA Aqua MODIS))
Jostedalsbreen sett fra NASAs satellitt Aqua 25. mai. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

 

Dårlig nytt: Det er flom i Øyeren. 

Godt nytt: NVE har lørdag justert prognosen for Øyeren ned 40 cm fra fredagens prognose. Flomtoppen kommer nok natt til mandag.