Grubling på Grønland

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Det blir mest om Grønland og sjøis her i dag. Nå er det kommet masse-beregninger fra tyngdefeltsatellittene GRACE til og med november. De viser at kalenderåret 2013 skilte seg kraftig ut fra de foregående årene. Nesten ingen massereduksjon på Grønland i 2013: 

 

Slik krymper Grønland, målt med GRACE-satellittene t.o.m. november 2013. (Foto: (Fra John Wahr's webside))

 

http://cires.colorado.edu/people/wahr/

Omtrent null bidrag til global havnivåstigning i 2013, altså. Vi får se hva danskene sier til det etter hvert. De har jo tidligere meldt om den fjerde største smeltingen på Grønland, men det var vel for breåret (sept - aug), ikke kalenderåret. Uansett virker det rart i lys av disse GRACE-dataene. 

Hvis man legger en rett linje gjennom alle årene med GRACE-målinger, så får man et gjennomsnittlig massetap på 290 km3 pr år. Det tilsvarer et bidrag til havnivåstigningen på 0,8 mm pr år. 

 

Som vi ser av GRACE-kurven, så var 2012 det store smelteåret på Grønland. Nylig kom det en artikkel om fortalte at den store Jakobshavnbreen på vestkysten satte “fartsrekord” i 2012. Målingene ble gjort med den tyske radarsatellitten TerraSAR-X, som har svært god oppløsningsevne og pekenøyaktighet. Det var for øvrig et isfjell fra denne breen som senket Titanic i 1912. 

 

Jakobshavnbreen krymper raskt. Her sett fra satellitt 29. august 2012. (Foto: (NASA MODIS))

 

Vinterens utvikling i massebalansen på Grønland har vært omtrent som normalt, slik jeg tolker kurvene fra DMI. Men her er i hvert fall et punkt på Grønlands vestkyst der det ikke har lagt seg snø så langt i år:

 

Bar bakke og blå is vest på Grønland, sett fra NASA-satellitt 12. februar. Ikke mye snø som har falt akkurat der hittil i vinter (Foto: (NASA MODIS, redusert oppløsning))

 

Sjøisen

Estimatet fra PIOMAS-modellen for sjøisen i Arktis viser at sjøisen nå er tilbake på den jevnt synkende trendlinjen, etter et par svært ekstreme smelteår. Trendlinjen peker nedover med et tap på ca 300 km3 pr år. Det er mye. Og det er omtrent like mye som Grønlandsisen krymper årlig (men der er det mye mer å ta av). 

 

Daglige anomalier for sjøisens volum i Arktis (relativt til gjennomsnitt 1979-2013), beregnet i etterkant fra PIOMAS-modellen. (Foto: (Univ Washington Polar Science Center))

 

Her er forresten nyeste iskartet fra vår del av Arktis:

 

Iskart fra den norske istjenesten 14. februar. Til å være midt i februar, så ligger iskanten meget langt nord nå. (Foto: (MET))

 

Jan Mayen, Bjørnøya og Hopen ligger der midt i februar som øyer i et stort, åpent nordlig vinterhav - fjernt fra de store sjøismassene. Ja, selv Svalbard er knapt nok innefrosset. Så er da også vintertemperaturene deretter. Her er avviket fra normalen (1961-1990) for siste 30 døgn: 

  • Bjørnøya: +7,9
  • Hopen: +12,4
  • Jan Mayen: +6,7  
  • Ny Ålesund: +12,5
  • Svalbard Lufthavn: +14,7 

Og vinterkulda? Den er i USA, den, mens vi jakter vi på varmerekorder her hjemme. 

Globalt sjøisdekke (nord + syd) har omsider falt under gjennomsnittsnivået igjen, etter et 2013 med mer pluss enn minus. Så får vi se om resten av 2014 tilbringes i negativt terreng for den globale iskurven, eller om den vil vippe rundt null:  

 

Midtveis i februar har kurven for globalt sjøisdekke (nord syd) blitt negativ igjen. (Foto: (Cryosphere Today))

 

ENSO

Nino3.4-indeksen har ved årsskiftet oppført seg omtrent på samme måte som for et år siden. Et lite dykk ned i negativt ENSO-terreng, før den trolig vender oppover igjen. Men fallet for et år siden var større, og snart går en ny Kelvin-bølge østover i Stillehavet for å varme opp Nino3.4. Jeg fastholder at 2014 blir et varmere år globalt enn 2013.    

 

Nino3.4-indeksen slik Australias byrå for meteorologi rapporterte 10. februar. (Foto: (Australia Bureau of Meteorology))

 

Etter at UAH klokket inn januar måned på 6.plass og RSS noterte 9.plass, så kom det japanske meteorologibyrået JMA fredag med sin verdi for global temperatur i januar. Det ble en 5.plass hos JMA, og slik ser deres kurve for global januar-temperatur ut:

 

Global januar-temperatur siden 1890, slik JMA ser saken. Trenden over hele måleserien er 0,72 grader pr århundre. (Foto: (Japan Meteorological Agency))

 

God stafett-helg til lesere og debattanter.  

 

Powered by Labrador CMS