Hav og is og luft og sånt
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Jeg har nettopp vært et par dager på Svalbard. Femten kuldegrader og fin sol. Enda flere satellittantenner på bakkestasjonen SvalSat. Og fortsatt en god del is i …eeeh … Isfjorden. Vel hjemme igjen tittet jammen både årets første krokus og årets første blåveis fram i hagen. Ingen tvil om at det er vår, og at breddegrader betyr noe.
Veldig morsomt å se hvordan SvalSat har vokst og vokst. Massevis av satellittantenner popper opp der oppe på Platåberget (over Frølageret) ved Longyearbyen. SvalSat er nå helt sentral både for verdens værvarsling og miljøovervåkning, og for samband med nordpolfarere eller skip på veldig høye breddegrader.
Isen
Den offisielle statistikken over isdekket i Arktis og Antarktis kommer fortsatt fra den amerikanske staten ved dens National Snow and Ice Data Center. Mars ble ikke noen rekordmåned, men la seg pent inn i den nedgående trenden som lenge har vært observert også for vintersjøisen i Arktis. Og akkurat som i fjor, valgte sjøisen å gjøre et lite come-back i de første dagene i april. Men nå er våren definitivt i gang, både i hagen her hjemme og i isen der oppe.

Sjøisen i det indre av Arktis synes forresten å være litt tykkere i år enn på samme tid i fjor. Vi får se om det får noen betydning for hvor isgrensen vil gå ved årets minimum i september. Uansett, det er den vinteren vi nettopp har lagt bak oss som vil danne referansenivået for ESAs is-satellitt CryoSat, som forhåpentligvis vil være med oss i mange år framover.
Global temperatur
Global temperatur i nedre troposfære, målt fra satellitt, holdt seg lav i mars måned, som rimelig er på slutten av en kald La Nina. De to La Nina-årene 2008 og 2011 synes å ligge temmelig likt etter årets tre første måneder målt fra satellitt. Resultatene fra bakkemålingene foreligger ikke enda. Mer om bakkemålingene, havtemperaturen og havnivået neste gang.
GOCE
ESA hadde stor pressekonferanse i Tyskland for en drøy uke siden, hvor resultatene etter to år i bane fra tyngdefeltsatellitten GOCE ble presentert. Den lave solaktiviteten gjør at GOCE, som flyr nesten hundre km lavere enn Romstasjonen, fortsatt møter overraskende lite luftmotstand, og har drivstoff til ytterligere et par år i bane.

Alle gamle og fremtidige havhøydemålinger blir bedre når presisjonsgeoiden fra GOCE kan legges til grunn for analysen. Og for beregning av midlere havstrømmer var GOCE-dataene allerede etter 2 måneder i bane mer nyttige enn samtlige 8 års målinger fra GRACE-satellittene, iflg en artikkel publisert tidligere i vinter.
Så hvis man hadde ønsket det, kunne man nå begynt å bygge på en bro fra USA til Europa, i trygg forvissning om at byggeteamene fra de to kontinentene ville møtes i akkurat samme høyde midt ute i Atlanterhavet. Takket være GOCE. Så GOCE gjør en kjempejobb. Ekstra hyggelig da at GOCE Mission Manager er norsk. Rune Floberghagen er navnet hans. Gratulerer!

