Rent hypotetisk: Dersom jeg ble spurt foran klimatoppmøtet i Paris om min vurdering av den transiente klimaresponsen (TCR) og likevektsklimafølsomheten (ECS) – som underlag for viktige klimapolitiske beslutninger - hva ville jeg svart da?

Vel, jeg ville nok startet med å si at IPCC5 var noe ullen på det punktet, grunnet sprik mellom estimater basert på paleoklima-studier og målinger i moderne tid.

Så ville jeg nok sagt at vi bør legge mest vekt på hva som faktisk måles i vår egen tid, ikke hva vi tror forholdene var under en tidligere mellomistid.

Deretter ville jeg sagt at de mest relevante publikasjonene er Otto et al (2013), Skeie et al (2014) og Lewis & Curry (2014), som konkluderte med følgende estimater (beste verdi):

Otto et al:

- TCR = 1,3

- ECS = 2,0

- Måledata t.o.m. 2009 (ENSO-nøytralt år)

Skeie et al:

- TCR = 1,4

- ECS = 1,9 (inkl dyphav)

- Måledata t.o.m. 2010 (El Ninjo-år)

Lewis & Curry:

- TCR = 1,33

- ECS = 1,64

- Måledata t.o.m. 2011 (La Nina-år)

Deretter ville jeg nok sagt at vi må prøve å oppdatere disse estimatene basert på hva som har skjedd fram til i dag. (Vi lar El Ninjo-året 2016 og det forventede La Nina-året 2017 ligge til en senere anledning). Og da ville nok analysen blitt slik:

Temperatur:

2011 var ikke blant de ti varmeste årene, og dro TCR-estimatet litt ned hos Lewis & Curry, akkurat som 2010 var et (nesten) rekordvarmt år, og dro TCR litt opp hos Skeie et al. Men vi ser at et ENSO-år opp eller ned ikke gjør det helt store utslaget for TCR – den underliggende trenden synes allerede å være dominerende.

Årene 2012, 2013, 2014 og 2015 (så langt) har alle vært blant de ti varmeste årene, med både 2014 og 2015 som rekordvarme hos HadCRUT4.

Dette skal dra TCR og ECS litt opp når vi oppdaterer fram til i dag.

Sjøis:

Globalt sjøisdekke (areal) har så langt ikke bidratt noe til oppvarmingen ved overflaten, siden sjøis-økningen i Antarktis har kompensert for reduksjonen i Arktis, grovt sett. Dette vil ikke kunne vedvare, siden sjøisen totalt er nødt til å krympe i en varmere verden, og man får en kraftig økning i overflatetemperaturen der hvor åpent hav erstatter is og snø. Estimatet for TCR og ECS bør derfor økes noe.  

Varmen i havet:

Varmekurven (2000 m) fra ARGO, som nylig ble oppdatert med andre kvartal 2015, ser ut til å ha økt litt raskere enn i starten av ARGO-eraen (som ble benyttet av de tre artiklene). Dette tilsier noe større forskjell mellom ECS og TCR. 

Pådriv:

Solsyklusen har vært svak, og det har vært noen ganske fotogene vulkanutbrudd de siste årene. Dette betyr at pådrivet har blitt bremset litt, og tilsier en litt høyere TCR.

Samtidig indikerer den nyeste artikkelen fra Bjorn Stevens at nedkjølingen fra industrielle aerosoler kan ha vært noe overvurdert. Dette tilsier en lavere TCR.

Kloden fortsetter å ta unna litt mer av våre CO2-utslipp enn forventet. CO2-økningen og pådrivet fra CO2 har altså ikke vært så stort som man opprinnelig hadde forventet, utslippenes størrelse tatt i betraktning. 

Samlet vurdering:

Estimatet for TCR skal heves pga de siste års varmerekorder, svak sol, noe vulkaner, og den forsinkete sjøiseffekten. Men samtidig skal estimatet for TCR senkes p.g.a. nedjustert effekt fra industrielle aerosoler og at det kan være et snev av Urban Heat Island effekt i temperatur-tallene fra HadCRUT4.

Til sammen tilsier ikke dette noen endret verdi for transient klimarespons TCR i forhold til de tre publiserte artiklene.

Den observerte utviklingen i havets varmemengde tilsier imidlertid at Skeie et al og Lewis & Curry har for liten forskjell på ECS og TCR i sine estimater.

Mitt beste tips for transient klimarespons og klimafølsomheten blir da:

- TCR: 1,3 – 1,4 grader

- ECS: 2,0 – 2,2 grader

Og når det gjelder klimapolitiske valg, så bør man selvsagt ikke sjanse på at min vurdering er helt riktig. Man bør derfor legge inn noe margin for å være på den sikre siden.

Jeg ville vært fornøyd dersom mine politikere tok utgangspunkt i en transient klimarespons på 1,5 grader og en klimafølsomhet for CO2 på 2,3 grader. 

Og ellers?

Jeg lovet et NASA-satellittbilde fra Rogaland. Her er det, tatt 23 august: 

Vi tar med et bilde fra Jostedalsbreen samme dag: 

Men ukens satellitt-godbit kommer fra den nye europeiske satellitten Sentinel-2A. De første bildene fra Norge ble offentliggjort på utstillingen Space Expo i Oslo fredag. Og slik så hovedstaden ut, sett fra rommet en fin dag i august: 

God helg.