Hva vil rekordårene 2015 og 2016 bety for klimadebatten?

Vi starter med innlandsisen og havnivået. GRACE-satellittene, som måler endringer i tyngdefeltet, rapporterte som kjent om veldig mye smelting av is på Grønland i 2011 og 2012. De samme satellittene kunne imidlertid dokumentere ingen reduksjon av isen på Grønland i 2013 og 2014:

Reduksjon av innlandsisen på Grønland i perioden med tyngdefeltmålinger fra GRACE-satellittene. Måleenheten er Gigatonn. (Bilde fra Arctic Report Card 2014)
Reduksjon av innlandsisen på Grønland i perioden med tyngdefeltmålinger fra GRACE-satellittene. Måleenheten er Gigatonn. (Bilde fra Arctic Report Card 2014)

Hva vil bli konklusjonen fra GRACE i 2015? I følge den løpende beregningen av Grønlandsisens massebalanse fra danske forskere, så forsvinner det nok en del is i år, men noen rekord a la 2012 blir det definitivt ikke.

Løpende beregning av isbreens massebalanse på Grønland i år. (Bilde: DMI)
Løpende beregning av isbreens massebalanse på Grønland i år. (Bilde: DMI)

 

Havnivåstigningen

Nå over til globalt havnivå. Fra det ene året til det andre domineres havnivåkurven av om regnet faller på land (La Nina) eller til havs (El Ninjo). Men over tid er selvsagt smelting av isbreer en vesentlig faktor, sammen med den termiske utvidelsen av vannet i havet. 

Fordi vi nå opplever en El Ninjo i Stillehavet, så ligger den globale havnivåkurven svært høyt. Mer interessant er imidlertid den revurdering av havnivåkurven som ble publisert tidligere i år. Fordi satellittmålingene er avhengig av kalibrering fra tidevannsmålere ved kysten, så må havnivåkurven år om annet korrigeres, etter hvert som man får bedre modeller av landheving og denslags (Isostatic Adjustment) som påvirker vannstandsmålerne. Samtidig har et tilstrekkelig antall tidevannsmålere nå fått geodetiske GPS-stasjoner som gjør at man kan beregne disse effektene direkte på stedet. Oppsummert: I tillegg til den nominelle kurven for havnivåstigning (3,3 mm/år) som man finner på flere nettsteder, så eksisterer det nå to korrigerte kurver: 

- Justert på basis av GPS-målinger ved kalibreringspunktene

- Justert på basis av ny modell for Global Isostatic Adjustment

Hmmm, begynner satellittene nå å se tegn til at globalt havnivå stiger raskere? (Bilde: CSIRO)
Hmmm, begynner satellittene nå å se tegn til at globalt havnivå stiger raskere? (Bilde: CSIRO)

 

Det interessante her er at de nye kurvene indikerer en noe lavere stigning i første halvdel av satellittperioden enn i den siste. Det er altså mulig at vi nå ser de første tegn til den forventede akselerasjon i havnivåstigning som følge av global oppvarming. Men støyen fra ENSO er sterk i denne kurven, og det er fortsatt for tidlig å felle noen dom i saken. Det som er sikkert, er at det er havnivåstigningen som er den store skrekken i dommedagsscenariene. Som de fleste vet, så kom James Hansen og en rekke medforfattere med en sterk advarsel om dette nylig. Det er primært Vest-Antarktis de er redd for. Grønland har en nokså begrenset "evne" til rask nedsmelting.

Global temperatur

Vi går videre til global temperatur. Her er alle fem målseriene (tre ved bakkenivå og to i troposfæren) samlet i superplottet fra Climate4you. 

Alle fem måleseriene UAH, RSS, NOAA, GISS og HadCRUT4 samlet på ett brett. Den tykke kurven har nå satt ny rekord, og kommer trolig til å klatre videre gjennom høsten, vinteren og våren. (Bilde: Climate4you)
Alle fem måleseriene UAH, RSS, NOAA, GISS og HadCRUT4 samlet på ett brett. Den tykke kurven har nå satt ny rekord, og kommer trolig til å klatre videre gjennom høsten, vinteren og våren. (Bilde: Climate4you)

Som vi ser er den tykke kurven hos Climate4you allerede oppe på rekordhøyt nivå. Mer interessant er at denne kommer til å stige kraftig de neste 12 månedene etter hvert som satellittmålt troposfæretemperatur tar av for alvor på slutten av El Ninjoen (dere ser hva som skjedde i 1998 og 2010).

Jeg tillater meg derfor å forhåndskonkludere at all diskusjon om en "pause" i global oppvarming kommer til å være over i løpet av nokså kort tid. Debatten vil måtte flytte seg til hva som er årsaken til at global oppvarming nekter å gi seg. 

Jeg tror videre at i løpet av de kommende 12 - 15 måneder kommer også solaktivitet og kosmisk stråling til å måtte avskrives for godt som noen vesentlig årsaksfaktor til den pågående globale oppvarmingen av kloden. Det er nemlig svært lite i denne solflekk-kurven som tilsier at dette tiåret skal bli varmere enn de foregående tiårene:  

Solsyklusene blir slappere og slappere, mens global temperatur og havnivået fortsetter å stige. (Bilde fra Climate4you)
Solsyklusene blir slappere og slappere, mens global temperatur og havnivået fortsetter å stige. (Bilde fra Climate4you)

Mulig at jeg er brutalt direkte her nå, men jeg ser ikke noen god alternativ hypotese som forklaring på den observerte globale temperaturøkningen vi har sett etter at presisjonsmålingene startet i det internasjonale geofysiske året 1957/1958. Det er derfor helt naturlig å legge til grunn at økningen i atmosfærens innhold av klimagasser må være hovedårsaken.    

Hva vil så gjenstå av den naturfaglige klimadebatten her når et år eller to har gått fra nå? Jeg tror dette vil være hovedspørsmålene i 2017:  

- Hvor stor er klimafølsomheten?

- Hvor mye havnivåstigning vil vi få? 

- Hvor mye - og hvor lenge - vil den reduserte solaktiviteten klare å bremse på den globale oppvarmingen - globalt og regionalt?

Det klimapolitiske spørsmålet - hva som bør gjøres - kan man diskutere et annet sted enn her. 

     

God helg i sommervarmen.