Vi får vente med å oppsummere 2012 til desember-målingene er på plass. Men når det gjelder det nye året, så er det fritt fram for nesten-fakta, tips og tvilsomme spekulasjoner her.

Først, hvilke nye satellitter skal skytes opp i løpet av det kommende året?

På vei opp

Landsat-8 skal opp i februar. Landsat-serien feiret 40 års jubileum i året som gikk. Den nye satellitten vil gi mer av de klassiske multispektrale bildene med ca 30 meter detaljoppløsning. Perfekt for amerikansk jordbruk, store skoger og vassdrag.

På 1980-tallet ble Landsat-programmet forsøkt privatisert, men siden den gang har kommersiell sektor kastet seg over langt mer detaljerte bilder, og miljø-programmet Landsat er tilbake i det offentliges eie (US Geological Survey). Dataene fra satellitten vil bli fritt tilgjengelige for menneskehetens beste. Bakkestasjonen Svalsat på Svalbard blir viktig for Landsat-8, og skal fore bildeserveren i Sioux Falls med store mengder data.

Europas miljøovervåkningssatellitt ENVISAT gikk dessverre tapt våren 2012. Den skal snart etterfølges av en hel flåte satellitter – Sentinel’ene. Radarsatellitten Sentinel-1A skal skytes opp mot slutten av 2013. I praksis kan vi nok ikke forvente operativ bruk av data fra denne før i 2014. Også her skal Svalbard være en av hovedbakkestasjonene.

Swarm er tre forskningssatellitter som ESA nylig har bygget ferdig, og som nå venter på sin bærerakett i Russland. Hovedformålet her er nøyaktige målinger av Jordas magnetfelt. Så får vi se hvordan det går med den magnetiske nordpolen etter hvert. Her kan det komme overraskelser. 

La oss også nevne at NASAs solforskningssatellitt IRIS skal skytes opp i 2013. Også den med Svalbard i en viktig rolle.

Og så må jeg selvsagt nevne vår egen AISSat-2, som skal opp i 2013. Mens identiske AISSat-1 ble skutt opp fra India, så skal AISSat-2 opp med en russisk Souyuz-rakett. En av de viktige oppgavene for disse små AIS-satellittene er å følge med på om det er fartøyer som ligger så langt nord at de risikerer å bli fanget inne i isen. Slik isen lukker seg rundt Svalbard akkurat nå.

Nylig skutt opp

2012 var et kronår når det gjaldt oppskytning av jordobservasjonssatellitter: EUMETSATs to satellitter Meteosat-10 og Metop-B kom trygt opp i sine baner, og det samme gjorde den japanske klima-satellitten Shizuku. Shizuku har det nye AMSR-2 instrumentet som kan måle sjøis og havtemperatur gjennom skyene. Dette instrumentet vil i løpet av 2013 trolig bli en av favorittene til de som følger med på sjøisen i Arktis og Antarktis. 

Både Metop-B og Shizuku betjenes fra Svalbard. Det samme gjelder den amerikanske vær- og klimasatellitten Suomi-NPP, som ble skutt opp høsten 2011. Den viderefører bl. a. de viktige CERES-målingene av Jordas strålings(u)balanse. I tillegg flys VIIRS på Suomi-NPP, som en slags kombinert etterfølger til de klassiske AVHRR-instrumentene på NOAAs værsatellitter og det mer avanserte MODIS-instrumentet på NASAs klimaforskningssatellitter Terra og Aqua. Aqua (2002) har allerede begynt å skrante litt, mens stayeren Terra (1999) fortsatt synes å være i god form. Men ingen satellitt varer evig. 

Her er forresten et lite mesterverk fra Aqua-satellitten, nemlig vår planets gjennomsnittlige utstråling av langbølget infrarød stråling (W/m2) gjennom årene 2003-2011. Mye interessant geofysikk der. 

Dere finner hele klodens midlere varmeutstråling i full oppløsning her:

http://en.wikipedia.org/wiki/File:AIRS_OLR.png

Men så over til spådomskunstene – hva kommer satellittene til å se i 2013?

Sola

Teleskopene på SDO og SOHO vil ha hovedfokus på det forventede solflekkmaksimum i 2013. Som kanskje allerede ble passert i 2012? Men uansett vil det bli mye nordlys i 2013. 

Det er også stor spenning til om solflekkene vil bli stadig svakere, og dermed færre, i de neste syklusene:

En rekke vitenskapelige artikler de siste årene har underbygget påstanden om at lav solaktivitet gir vesentlig kaldere vintre i Vest-Europa. Våre hjemlige klima-skeptikere Humlum/Solheim/Stordahl har publisert særdeles klare prognoser i så måte for dette tiåret. Men akkurat i 2013 er sola på toppen av solflekksyklusen. Vi kan nok derfor enes om at det ikke bør bli noe AO/NAO-sjokk med sprengkulde nå i vinter. Jeg tror ikke vi får noen ekstrem kulde i Sør-Norge på slutten av 2013 heller, av samme grunn. Men det gjestår å se. 

Sjøisen

Hva så med sjøisen i Arktis? Vel, rekorder settes ikke på bestilling, og det var en ganske sær sommerstorm i Polhavet i året som gikk. Jeg tipper vi får et slags hvileår: Neppe noen ny rekord i Arktis når det gjelder utstrekning i 2013, men fortsatt krymping av volumet.

Og i 2013 må omsider teamet rundt ESAs Cryosat komme ut med krystallklare analyser av hva satellitten har målt i Arktis de siste vintrene. Er Cryosat enig med volum-estimatene fra PIOMAS-modellen i USA?

For globalt sjøisnivå (Arktis + Antarktis) vil kurven nok en gang bevege seg ned mot minimumsrekorden fra 2007. Jeg setter sjansen til 50/50 for at 2013 klarer ny minimumsrekord for globalt sjøisdekke på Cryosphere Today. 

Havnivå

Havet stiger, men hvor raskt? Vi har lagt de store La Nina-årene 2008 og 2011 bak oss nå. Jeg satser derfor på at trendlinjen for havnivå krabber opp en tiendel i 2013, til 3,3 millimeter pr år (inkludert GIA). Men fortsatt ingen vesentlig akselerasjon i havnivå, altså. Det kan se ut til at redusert termisk utvidelse av hav-vannet foreløpig holder igjen for mye av den økte is-smeltingen som vi jo observerer. 

Atmosfæren

Og så – global temperatur i 2013. Det er den vanskeligste, for den avhenger så til de grader av hva som skjer med ENSO utover året. Og der har jeg ikke peiling på hva som vil skje.  

Men uansett så drar altså ikke 2013 med seg noen kald La Nina fra året før, hvilket 2012 gjorde. Så 2013 starter mye varmere enn 2012. I mangel av noe annet, legger jeg til grunn en nøytral ENSO i fortsettelsen. Og da skal 2013 blir et varmere år enn 2012.

Jeg satser derfor på at 2013 havner som nr  4 – 6 på temperaturtoppen.

Og – som jeg har sagt noen ganger – dersom vi får en skikkelig El Ninjo utover høsten, så vil 2013 bli et meget varmt år og 2014 vil bli rekordvarmt. Dersom, hvis, såfremt, ifall …

Og dermed ønskes leserne et godt nytt år. Og litt mer vintervær sånn som dette: