Vi får starte med noen strofer fra nylig avdøde Leonard Cohen: 

"It's coming to America first, 

the cradle of the best and of the worst. 

It's here they got the range 

and the machinery for change 

and it's here they got the spiritual thirst ...

... democracy is coming to the U.S.A."

(L. Cohen: "Democracy", 1992)

Men så til saken - hva hvis jeg var den nyvalgte President Trump, og skulle røske opp i amerikansk rom-politikk? Tja - det er jo noen momenter der hvor det er behov for litt avklaring: 

1. Hva skal Orion og Space Launch System brukes til?

NASA bygger nå en ny kjempestor rakett (SLS), med utviklingspotensial til å bli større enn måneraketten Saturn V. Men hvor skal NASA sende det nye romfartøyet Orion? Som kjent avlyste President Obama de månebase-planene som var NASAs hovedmål under hans forgjenger President Bush. Obama-NASA har hatt to mål for Orion/SLS: På kort sikt, å lære mer om asteroider, som kan utgjøre en fare for kloden vår. På litt lengre sikt - bemannete ferder til Mars. Månen har vært en unødvendig omvei i denne sammenheng. 

Det siste tiårets observasjoner av de farlige nærgående asteroidenes baner har vist at det er mange av dem, men ingen av de store ligger an til å kollidere med Jorda i dette århundret. Det har derfor ingen hast med å trene på asteroide-flytting. 

Mitt Trump-tips: Ny interesse for Månen. 

2. Værsatellitter eller forskningssatellitter?

Værsatellittene har vært politisk omstridt i USA. Ikke hvorvidt man skal ha dem - det er en selvfølge både i lys av militære behov, daglig værvarsling og orkan-trusselen mot USA. Men hvor avanserte skal de være? Det er velkjent at VIIRS-instrumentet på de nye værsatellittene observerer på langt flere kanaler enn hva meteorologene klarer å utnytte i sitt dagelige virke. Skal klimaforskerne få alle sine observasjonsdrømmer oppfylt på det offentliges regning? Eller skal værsatellittene trimmes inn mot hva de militære og folk flest trenger for å trygge hus og hjem?

På kort sikt er det selvsagt lett å si at været er NOAAs ansvar, og at NASA ikke trenger noe program for jordobservasjon. Men samtidig er det NASAs programmer som tar fram nye måter å måle hav og atmosfære på, og hvem vet hva som ender opp som et helt nødvendig verktøy for meteorologene om et tiår eller tre?  

Mitt Trump-tips: Et langsiktig værsatellittprogram til en overkommelig pris, med økt bruk av private aktører og småsatellitter. Og lange diskusjoner mellom NASA, NOAA og USGS om hvordan man best kan sikre den teknologiske fornyelsen av USAs jordobservasjonssatellitter. 

3. Skal vi stole på privat sektor?

I Obamas presidentperiode har NASA prøvd å legge til rette for kommersiell frakt til den internasjonale romstasjonen. Det har ikke manglet på interesse fra privat sektor - både Orbital og SpaceX frakter nå jevnlig gods til Romstasjonen, og det er bare et par år før Boeing og SpaceX begynner å frakte astronauter dit.  

De fleste har vel merket seg Elon Musks velregisserte innlegg om hvordan privat sektor kan klare å frakte folk til Mars og bygge infrastruktur der - i tett samarbeid med offentlig sektor. Musk representerer "New Space", og har lenge hatt motstandere blant "Old Space"-aktørene, som i tiår etter tiår har vært hoffleverandører til NASA og det amerikanske forsvaret. 

Jeg tror ikke bemannete Mars-ferder i privat regi vil bli møtt med særlig interesse i det Hvite Hus på nyåret, spesielt ikke når det fremmes av en grunder som også har alternativer til bensindrevne biler.  

Mitt Trump-tips: NASA vil få ordre om å holde Romstasjonen i live så lenge som mulig. Og Trump-administrasjonen vil gå nye runder for å finne ut hva som egentlig kan være en "business-friendly space policy"  på sikt. 

4. Russland, Europa, Kina - eller alle tre?

Den internasjonale romstasjonen (ISS) var et utenrikspolitisk viktig initiativ for å knytte Russland tettere til den vestlige romsfæren etter Sovjetunionens kollaps. Forsøket ble vellykket - på godt og vondt. Ved at mange nasjoners astronauters liv og helse har vært helt avhengig av praktisk teknisk samarbeid over landegrensene, har Romstasjonen fungert som en brobygger mellom stormaktene både gjennom Krim-krisen og uenighetene om Libya og Syria. 

Kongressen hater selvsagt regningene fra NASA som går til å betale russerne for å skyte opp amerikanske astronauter, men den perioden er snart forbi. I løpet av 2-3 år vil kommersiell sektor i USA kunne sende opp de amerikanske astronautene, og da blir stemningen en helt annen. Spørsmålet blir nok heller hva skal man bygge etter Romstasjonen, og hvem man skal invitere til å være med? Kina er i gang med å etablere sin egen lille romstasjon i lav jordbane.

Mitt Trump-tips: USA har alt å vinne på å invitere til et nytt globalt romprosjekt, kanskje med en kombinasjon av en bemannet forskningsstasjon på Månen og en romstasjon i bane rundt månen. Spørsmålet er om Kina vil være med på en slik amerikansk-ledet visjon, eller om de ser seg bedre tjent med å vente enda et tiår eller to. 

5. Hvor stor er egentlig klimafølsomheten?

I første omgang kommer nok Trump til å gi en håndsrekning til olje- og kullindustrien, som jo stemte på ham. Og deretter vil trolig folkene i det Hvite Hus se seg om etter nye fakta om sammenhengen mellom CO2-utslipp og klimafølsomhet. Og da er det vel grunn til å tro at de vil "look to Norway", og sitere estimatene fra den norske klimamodellen NorESM og Terjes blogg på forskning.no: Den transiente klimaresponsen er trolig 1,3 eller 1,4 grader.

Og dermed er global oppvarming noe man må ta på alvor, men det haster ikke å gjøre noe med det. I hvert fall ikke i denne valgperioden ... 

Og ellers?

Omsider en måned som ikke var rekordvarm - i hvert fall i følge denne kurven fra NASA GISS:

Og ellers ellers?

Mens de to sjakkstormesterne av kjøtt og blod utkjemper sitt oppgjør i New York, så pågår nå også superfinalen i verdensmesterskapet for sjakkprogrammer. Det ser ut til at Stockfish (med norsk flagg) er i ferd med å overkjøre Houdini. Her resultatene fra de 20 første partiene:

Som vi ser - på det nivået der er det bare Hvit som vinner partier. Men blant oss mennesker er det håp både for svart og hvit ved sjakkbrettet.

God helg.