Regn og grått der ute denne ferie-mandagen. Kanskje like greit å skrive litt om skydekket – sett fra satellitt, selvsagt.

Hvor er skyene?

Solhungrige nordmenn på ferie her i Skandinavia har et umiddelbart behov for mer sol og mindre skyer. Klimaforskerne har noe bedre tid på seg. Men et helt sentralt spørsmål i den bransjen, er i hvilken grad skydekket på Jorda endrer seg som respons på våre utslipp av drivhusgasser og partikler, og på endringer i solas utstråling og magnetfelt.

Hele hovedpoenget med værsatellitter har jo vært å se ”været”, og derfor fins det ganske lange tidsserier med skydata sett fra oven. Men målingene er gjort fra ulike satellitter med ulike instrumenter, utviklet mer for ”bruk og kast” innen sann tids værvarsling enn for klimaforskere med behov for kontroll over andre og helst tredje sifferet.

Det er derfor et viktig arbeid som pågår i det stille med å etablere global sky-klimatologi fra satellittene. Som et eksempel viser bildet nedenfor et estimat for midlere skydekke i juli måned for perioden 1989-2009, utarbeidet ved svenske SMHI. Som nevnt, formålet er for bruk innen klimaforskning. Men dette bildet er kanskje noe å se på før man planlegger neste års sommerferie også? 

Demring vestafor

Skyer er det lite av ute i asteroidebeltet. Men NASA nådde en ny milepæl forrige dagen i utforskningen av solsystemet, ved å sende romsonden Dawn trygt inn i bane rundt Vesta. En liten klode med dype arr etter kollisjoner og nedslag opp gjennom årene.

Harde tider over there

Og mens vi snakker om NASA-milepæler: I disse dager avrundes altså romferge-programmet med siste tur for Atlantis. Det kan bli lenge til neste gang et NASA-fartøy frakter folk opp i rommet. Og nå har Kongressen foreslått å terminere byggingen av James Webb-romteleskopet også. Det er ikke bare klimadebatten som er hard over there nå om dagen.

Noen målinger

Til slutt et par klima-kurver, oppdatert med juni-verdiene for global temperatur. Denne gangen fra James Hansen og hans folk på NASA GISS. 5-års kurven synes å ha flatet ut noe, mens i et 11 års perspektiv (en solflekksyklus) er det fortsatt stigning. Spenningen stiger …

Men det alle lurer på nå, er hva i all verden skal FNs klimapanel skrive om havnivåstigningen fram mot år 2100  i sin kommende IPCC5-rapport? Ting tyder jo på at verden er såpass varm nå at is-smeltingen synes å akselerere noe på Grønland og i Antarktis. Samtidig viser satellitter og vannstandsmålere at det går tregt om dagen med havnivåstigningen. Hmmmm …