Hvor varmt var første kvartal 2013?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Glomma er nå så brun at det ses fra verdensrommet, vannføringen ved Rånåsfoss har doblet seg i løpet av 3 dager, Øyeren stiger med ca 20 cm i døgnet, og i dag dukket jammen den første blåveisen opp utenfor huset. (Blåveisen var ikke et resultat av hard klimadebatt, men skyldes trolig at våren har kommet).

Men siden Fetsund kanskje er ikke er representativ for hele kloden, så vi anlegge et litt videre perspektiv her. Først et siste blikk på mars måned:

 

Temperatur ved bakke/hav-nivå i mars 2013, iflg NOAA. Joda, det var kaldt i Øst-Europa denne måneden. (Foto: (NOAA))

 

Første kvartal i tall og kurver

For første kvartal (jan – mars) har 2013 nå følgende plassering på rankinglistene:

  • NOAA NCDC (bakkenivå):  8 (av 134 år)
  • NASA GISS (bakkenivå):  9 / 134
  • UAH (nedre troposfære):  4 / 35
  • RSS (nedre troposfære):  8 / 35
  • Værballonger (midtre troposfære):  2 / 56

Litt sprik, altså, men den foreløpige konklusjonen må bli at også 2013 kommer til å sikre seg en plass blant de 10 varmeste årene. 2013 har naturlig nok begynt varmere enn de to foregående årene, som begge startet med La Nina. 

 

Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære for første kvartal 2013, iflg RSS. (Foto: (Analyse: RSS. Grafikk: NOAA))

 

Og her er global temperatur sett i et noe lengre perspektiv, i flg NASA GISS:

 

Global temperatur midlet over henholdsvis fem år (rødt) og elleve år - som tilsvarer en solsyklus (blått). (Foto: (NASA GISS))

 

Middelverdien over 11 år har virkelig fått noe å bryne seg på nå: De to neste årene som skal skyves ut av kurven, er nemlig 2002 og 2003, som vel er det fjerde og det femte varmeste året som er registrert, såvidt jeg husker. Så her ligger det an til utflating nå. 

 

NOAA melder for øvrig at den Arktiske Oscillasjon (AO) nådde rekordlave verdier for mars måned i år. Kaldlufta rant ut fra Arktis, der det knapt var noen polarvirvel til å holde den på plass.

 

AO-indeksen nådde en ny rekord i mars, sier NOAA. (Foto: (NOAA))

 

Sjøis

Ellers dukket det opp en interessant sjøis-figur her om dagen. Som nevnt tidligere har PIOMAS-modellen vist at det var omtrent samme sjøis-volum i mars 2013 som året før. Men hvor er ismassene lokalisert?

Her er forskjellen mellom 2012 og 2013. Kulda i Sibir og varmen på den kanadiske siden av Arktis denne vinteren har satt sine spor i isen.

 

Endringer i sjøisens tykkelse i Arktis fra mars 2012 til mars 2013. (Rødt = tykkere is). (Foto: (Data: PIOMAS / Grafikk: Wipneus))

 

Årets vinter-NAO ble også temmelig negativ. Hvis vi tar et blikk på de foregående årene, så ser vi at minimumsrekordene for sjøis i 2007 og 2012 ble satt etter vintre med solid positiv NAO:

 

NAO-indeksen for vintrene til og med 2012. Årets verdi, som ikke er vist her, ble negativ. (Foto: (NCAR))

 

Og da må vel årets is-tips bli at det ikke blir noen ny minimumsrekord for sjøisen i Arktis i år? Eller er verden mer komplisert enn som så?

 

Catch the wind

Ukens toglektyre har vært en meget spesiell vitenskapelig artikkel, nemlig  Makarieva, Gorshkov, Sheil, Nobre og Li: “Where do winds come from? A new theory on how water vapor condensation influences atmospheric pressure and dynamics” (Atmos Chem Phys, 2013).

Artikkelen har en provoserende tittel, og den har hatt en meget lang vei gjennom review-prosessene før redaktøren ga klarsignal til trykking (den ble innsendt allerede i august 2010). Og ja, den er omstridt.

Artikkelen inneholder mye lesverdig tekst, kombinert med meget tunge matematiske analyser. Kort fortalt mener forfatterne at det er et (tilsynelatende lite) ledd i likningene som i mange tiår har blitt oversett eller undervurdert av de som modellerer dynamikken i atmosfæren, men som kan være viktig for kvantitativ beskrivelse av både tropiske orkaner og den globale sirkulasjonen i atmosfæren.

Nøkkelen her er samspillet mellom fordampning og nedbør, og det trykkfallet som oppstår i den nedre atmosfæren i områder hvor vanndamp kondenseres til nedbør.

Det gjenstår å se om Makarieva et al. har kommet med nøkkelen til hvorfor klimamodellene som ble kjørt forut for IPCC5 synes å insistere på raskere global oppvarming enn hva gradestokkene og satellittene viser for tiden. Men her kommer det nok uansett mye god fagdebatt i meteorologi-miljøet i årene framover.

Vi får komme mer tilbake til dette en annen gang. 

 

Noen andre satellittbilder

Ja, jeg vet at jeg har vist slike bilder før. Men det er jo flott når Jan Mayen trår til med et lærebok-eksempel på en virvelgate i atmosfæren over Norskehavet, slik som på fredagens bilde fra Aqua:

 

Jan Mayen laget sitt eget vær i Norskehavet da NASAs satellitt Aqua passerte fredag 19. april. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

Det var hull i skydekket på Sørlandet fredag, og der var Aqua for å ta et bilde. Mindre vårlig der enn jeg hadde trodd, faktisk. Det må ha vært en hard vinter down south.

 

Fortsatt mange spor etter en kald vinter på Sørlandet da NASAs Aqua passerte 19. april. (Foto: (NASA Aqua MODIS))

 

God helg, uansett hvilket fotball-lag med gul og svart drakt dere heier på.

Powered by Labrador CMS