"I begynnelsen var tropopausen, og tropopausen var kald, og stratosfæren var varmere".

Omtrent slik begynner alle IPCC-rapportene. Vel, ikke bokstavelig, men egentlig er det slik de begynner. For i motsetning til hva noen synes å tro (ut fra debattinnlegg), så er det altså ved tropopausen at man regner ut endringen i strålingspådriv når CO2-innholdet øker. 

Årsaken er enkel - og jeg har et visst håp om at ALLE leserne vil være enige i de punktene jeg skriver nå:

- Tropopausen er skillet mellom troposfæren (værsonen) og stratosfæren

- Tropopausen er det kaldeste stedet i den nedre atmosfæren

- Stratosfæren er varmere enn tropopausen

- I troposfæren (under tropopausen) er det mye vanndamp og skyer 

- I stratosfæren er det minimalt med vanndamp og skyer 

- CO2-molekyler trives godt både over og under tropopausen (ca 400 ppm begge steder)

- CO2-molekylene i stratosfæren stråler VARM infrarød stråling ned mot den kalde tropopausen

Ja, i tillegg til innstrålingen fra den meget varme sola, så kjenner tropopausen hele tiden at det stråler varmt fra CO2-molekylene der oppe i den (relativt sett) varme stratosfæren. 

Forskere har regnet ut at dersom CO2-innholdet i atmosfæren dobles, så vil strålingspådrivet ved tropopausen øke med mellom 3 og 4 Watt pr m2.

Resten er detaljer - hva som foregår under tropopausen, altså. Og de detaljene har vi kranglet om her på bloggen i ganske mange år nå, selv om forskere flest mener at det stadig økende strålingspådrivet ved tropopausen vil føre til en høyere tropopause, varmere hav, global oppvarming, issmelting, havnivåstigning, osv. Så la oss ikke diskutere det nå. La oss heller se litt på hvordan global temperatur utvikler seg nå i 2015.

Global temperatur - ved overflaten

De siste 12 månedene (april 2014- mars 2015 og mai 2014 - april 2015 har vært de varmeste noen gang hos NOAAs statistikk for global temperatur. Og hvis man tar løpende middelverdi over 60 måneder (5 år) eller 132 måneder (11 år) i måleserien fra NASA GISS, så ser kurven slik ut: 

Kort sagt - det settes globale varmerekorder rundt hvert eneste gatehjørne nå. Nye rekorder forventes når dataene fra mai måned kommer om et par uker.  

Og mer blir det, for det er El Ninjo i Stillehavet, og denne er fortsatt i en ganske tidlig fase. Slik ser sjøtemperaturen ut akkurat nå: 

Den mest brukte øyeblikksindeksen for ENSO, er Nino3.4. Denne indeksen er  fortsatt på vei oppover: 

Den "offisielle" ONI-indeksen fra NOAA regnes ut en drøy måned i etterkant. Grensen for El Ninjo er +0,5, og verdien for februar-mars-april var +0,6. Vi får ta ONI-verdien for mars-april-mai i kommentarfeltet. Skal vi gjette på +0,8 i første omgang?  

Til sammenlikning toppet den store El Ninjo i 1997/1998 seg med en ONI-verdi på +2,4 allerede i november 1997. Merk for øvrig at det var 1998 som ble rekordåret for global temperatur - det er et etterslep der.  

El Ninjoen i 2009/2010 kulminerte med en ONI-verdi på +1,6 i januar 2010. Og det var kalenderåret 2010 som ble det varmeste.  

Det gjenstår å se om denne El Ninjo-episoden vil bli like sterk som den i 2010. De nyeste modellkjøringene antyder at den vil toppe seg allerede i november, slik kollegaen i 1997/98 gjorde. Uansett vil nok også 2016 bli et meget varmt år. 

Temperaturen i troposfæren

Så var det satellittmålt temperatur i midlere troposfære, representert ved temperaturkurvene fra RSS og UAH (som nå er ganske enige med hverandre). Det står ikke til å nekte for at disse kurvene nå har ligget flatt ganske lenge:  

På spørsmål om hvorfor satellittmålt global troposfæretemperatur ikke gjenspeiler global temperatur målt ved overflaten, så er ryggmargsrefleksen min at det ikke er samme ting som måles. Overflatetemperaturen måles i et meget tynt høydeskikt, akkurat der hvor atmosfæren møter bakken/isen/havet. Troposfæretemperaturen måles som et integral over flere kilometer med luft, som ikke står i direkte kontakt med bakken, isen eller havet. Latent varme som avsettes i troposfæren ved konveksjon og kondensering av vanndamp, er en svært viktig kilde til varmen i de høydelagene der temperaturen måles fra satellittene.

Hvilket bringer oss til ENSO, og den store økningen i fordampning fra havoverflaten som kommer med en El Ninjo. Satellittmålt troposfæretemperatur (globalt) synes altså å være mer følsom for ENSO-tilstanden enn hva temperaturen ved overflaten er. Mens det var bittelitt varmere ved overflaten i 2005 og 2010 enn i 1998, så er 1998 fortsatt det varmeste året i den satellittmålte delen av troposfæren. 

Det er temmelig så sikkert at vi får en ny global varmerekord ved overflaten i år, og kanskje kommer det et rekordforsøk neste år, også. Men det er slett ikke sikkert at det vil bli satt ny rekord for satellittmålt troposfæretemperatur. Men hvis vi får en sterk El Ninjo - ja da faller rekorden fra 1998. 

Generelt må man bli mer presis i språkbruken når man snakker om "pausen":

- Det har ikke vært noen pause i havets oppvarming i denne perioden

- Pausen i global overflatetemperatur er over nå

- Pausen i satellittmålt troposfæretemperatur pågår fortsatt

Så får vi se hvor vi står når de to El Ninjo-kalenderårene 2015 og 2016 er unnagjort. Men det er mange blogger igjen dit. 

Sjøisen i nord

Sjøisens utbredelse i nord er nær rekordlavt nivå for årstiden, mens volumet er noe større. En annen måte å si det på, er at gjennomsnittlig sjøistykkelse i nord nå ikke er blant de laveste årene. Hvilket man ser i følgende diagram fra PIOMAS-gjengen ved University of Washington:

Vi får unne oss et bilde av sjøisens utbredelse, også. Her tolket ut fra AMSR-2 instrumentet på den japanske klimaovervåkningssatellitten. Det begynner å bli blått hav både her og der i Arktis nå: 

Og ellers?

Det er fortsatt ikke den helt store sommerstemningen ved Scoresby Sund på Grønlands østkyst. Men de hadde i hvert fall klarvær i går:

God helg!