Det går mot sommer. Det ser man også i bildet fra ENVISAT der satellitten passerte over et ganske skyfritt Sør-Norge fredag 21 mai. Barmark på lavlandet, snø i fjellet, og en nydelig blå-grønn utgave av Sognefjorden og Hardangerfjorden. Jeg overlater til andre å kommentere hvorfor våre to stolte fjorder har så fin farge. Her på Nedre Romerike er vi mest opptatt av hva Glomma og Øyeren vil gjøre de nærmeste ukene. Jeg vokste opp på Lillestrøm, og flommene i 1966 og 1967 satte dype spor i både unge og gamle. Heldigvis ser det ut til at det går bra i år.

Oljen over there

21 mai var det også nokså skyfritt over Mexico-Golfen. Oljesølet øker stadig i størrelse. Utstrømmingen av vann fra Mississippi synes fortsatt å hindre at noen vesentlig del av oljeflaket klarer å trenge opp nordover mot Alabama, men den sydlige delen av flaket er trolig i ferd med å bli dratt inn i strømmen som vil bringe mye forurensning rundt sydspissen av Florida. Her er det mer drama i vente.

Laser i luften

Det foregår også reell grunnforskning knyttet til oljesølet. NASA ser nå nærmere på laser-målingene fra satellitten CALIPSO. Denne satellitten er spesiallaget for å måle skyer og aerosoler. Observasjoner gjort med laseren på skyfrie dager over oljesølet har vist aerosol-partikler i luften over oljesølet. Først trodde NASA at det var røykpartikler fra forsøket på avbrenning av oljen. Nå tror imidlertid NASAs forskere at de også ser flyktige partikler som stiger ”naturlig” opp fra oljeflaket når oljen fra dypet kommer i kontakt med luften. Dette er en ny oppdagelse, i hvert fall at det kan måles fra satellitt.

Hjelp fra ungdomsskolen

For øvrig har Norsk Romsenter denne uken hatt sin hittil yngste medarbeider i aksjon: 14 år gamle Mathias fra Hobøl har hjulpet til med å analysere bilder fra ESAs satellitt ENVISAT i løpet av sin arbeidsuke her. Og innimellom alle skyene i bildene, fant han noen virkelige godbiter – blant annet fra vulkanen på Island, fra Mississippi-deltaet og fra vår egen norske vulkanøy Jan Mayen.

Året det var så varmt

Ellers er det ikke så lett å være klimaskeptiker om dagen. Året 2010 ligger an til å bli det varmeste eller nest varmeste året i moderne tid, litt avhengig av om man ser på havoverflate, bakketemperatur, satellittmålt troposfære eller radiosondemålt atmosfære. Isdekket i Arktis er både lite og tynt, og nylig kom det to ganske tunge amerikanske utredninger som i hovedsak synes å støtte konklusjonene fra FNs klimapanel:

• En rapport fra National Academy of Sciences, på oppdrag fra den amerikanske kongressen.
• NOAAs store studie av global havtemperatur, som uomtvistelig slår fast at verdenshavene har blitt vesentlig varmere siden 1993.

Men som tidligere nevnt, jeg vil vente til slutten av året før jeg konkluderer min egen klimadebatt. Det blir i hvert fall flere blogger på den måten …