Mens klimaforhandlerne strever med å bli enige i Cancun, har Naturen selv foretatt det mest originale krumspringet: De siste to ukene har nemlig satellittmålt global temperatur i troposfæren beveget seg ned mot normalen for årstiden. Et temperaturfall på slutten av året er selvsagt som forventet i et år hvor La Nina har tatt over kontrollen i Stillehavet. Rekordåret 1998 hadde for øvrig også en svak avslutning, av samme årsak (La Nina altså, ikke klimaforhandlingsmøte …).

Sentinel’ene

ESA er selvsagt også på plass i Cancun, ikke minst for å snakke om Europas kommende familie av miljøovervåkningssatellitter – Sentinel’ene. Bygging pågår, og den første av disse satellittene skal skytes opp om to år fra nå. Deretter kommer de tett i tett. Sentinel-familien, som er kjernen i programmet GMES – Global Monitoring for Environment and Security, skal i tillegg til daglig overvåkning av oljesøl, alger, skip, isfjell og vulkanskyer, også måle i flere tiår framover hele 24 av de 44 essensielle klimaparametrene som klimaforskerne verden rundt har sagt at de trenger for å forstå hva som skjer. Noen parametre, som temperaturen nede i tundraen eller i dyphavet, er det umulig å måle direkte fra satellitt. Så 24 av 44 er ikke dårlig.

Innsjøer som forventet

For de som skal planlegge framtiden er det best at nye målinger stemmer med modellene. I et grunnforskningsperspektiv, derimot, er det mest moro dersom nye måleresultater kan kullkaste en rådende modell. Nylig kom et imponerende og viktig, men heller kjedelig resultat fra NASA: Nøyaktige målinger fra amerikanske og europeiske satellitter gjennom de siste 25 årene viser at (overflate)vannet i verdens store innsjøer har blitt varmere. I gjennomsnitt er trenden en oppvarming på 0,45 grader C pr tiår. Som NASA sier i pressemeldingen: Dette var som forventet, siden både atmosfæren og verdenshavene utvilsomt har blitt noe varmere i akkurat denne perioden.

Det ligger et møysommelig arbeid bak dette resultatet – med å finne innsjø-pixels uten øyer, is og skyer, og med god avstand til strandlinje. Fordi satellitter som måler varmestråling har ganske grov oppløsning, er det bare meget store innsjøer som inngår i denne undersøkelsen fra NASA.

Oppvarmingen har for øvrig vært størst i innsjøene i Nord-Europa, og heller liten ved ekvator og på den sydlige halvkule. Og da er jo tusenkronersspørsmålet: Hva vil skje de neste 25 årene? Hva er natur og hva er menneskeskapt?

Kulde, snø og Helge Ingstad

Denne uken var jeg i ESA HQ på et kranglemøte om Romstasjonen. Kuldegrader i Paris også, og mye forsinkelser for tog og fly. Underveis leste jeg Helge Ingstads bok ”Øst for den store bre” fra 1935, om overvintringene og arbeidet i Erik Raudes Land på Øst-Grønland da Norge okkuperte dette området tidlig på 1930-tallet. Klassisk polar-fortelling der to moskusokser stanger historien i gang allerede på første side. Men det som angår dagens blogg mest, er de isgrensene som er gjengitt i Ingstads bok. Og kommentarene hans om forskning, f eks om den nye og meget omstridte teorien om kontinentaldrift:

”Det synes som Wegeners teori herom bekreftes av de observasjoner den norske astronom Hans Jelstrup foretok … ”
(Javisst, Wegeners teori om kontinentaldriften vant fram til slutt.)

”I år er det rimelig med isen. Andre år kan det hende at ismassene får en slik utbredelse og skrur seg slik i hop at det nesten er håpløst å nå inn til kysten. En periodevis veksling synes å råde. Her spiller havstrømmenes temperatur inn og likeledes samtidige skiftninger i vindsystemene. Men ennu har vitenskapen en rekke spørsmål å løse i disse saker.”

(Ja – og det er vel de samme spørsmålene vi strir med fortsatt?)

Dustbowl Blues

Av en helt annen grunn snublet jeg nylig over et annet verk fra 1930-tallet, nemlig Woody Guthries sang ”Talkin’ Dustbowl Blues” fra 1937. Kombinasjonen av finanskrise og (global?) oppvarming med enorme støvstormer gjorde at bøndene i Oklahoma måtte forlate gårdene sine og søke lykken i California. Fortsatt anses 1934 som det kanskje varmeste året USA har opplevd. Dustbowl’en forklares vanligvis med at det var ”kaldere vann enn vanlig i Stillehavet og varmere enn vanlig i tropiske deler av Atlanterhavet”. Virker det kjent? Men det må sies at farmerne i Midt-Vesten visste mindre om bærekraftig jordbruk den gangen enn nå.

Fram med pelsen

Og mens isen nå legger seg rundt Svalbard og i Bottenviken nesten som i gamle dager, så har Hudson Bay sjelden vært så isfri på denne tiden av året. Og dermed er vi tilbake til Helge Ingstad igjen. Kanskje jeg også bør kjøpe hans første bok, ”Pelsjegerliv blant Nord-Canadas indianere” (1931)?

And the winner is …

Og her kom nettopp satellittdataene for november. I følge Roy Spencer (UAH) endte november på respektable +0.38 grader over normalen. Det er en nedgang fra oktober, men like fullt høyere enn hva 1998 presterte i samme måned. Dermed ligger 1998 på +0,54 og 2010 på +0,53 grader over normalen etter 11 måneder. I praksis er de helt likt, gitt målenøyaktigheten. Målt i månedsseire leder 1998 nå med 6-5.

Og jeg står for det jeg har sagt tidligere i år: Dersom 2010 slår varmerekorden fra 1998 til tross for en svakere El Ninjo og en svakere sol, så skal jeg erklære meg som klima-alarmist. I hvert fall litt …