Det har blitt en særdeles mild desember for folk som bor litt inn i landet vårt. Siste 30 døgn har avviket fra normalen (på steder med lange måleserier av temperatur) vært slik:

Kautokeino: +2,7

Bardufoss: +2,7

Røros: +5,2

Ilseng (Hamar): +6,2

Nesbyen: +5,4

Rjukan: +3,2

Kjeller: +7,7

Ås: +5,5

Det har vært ganske mildt ute ved kysten i sørøst også. Klassiske fyrstasjoner som Færder og Oksøy ligger henholdsvis 4,6 og 3,8 grader over normalen for siste tretti døgn.

Og Hopen, den lange tynne øya oppe i Barentshavet? 6,4 grader varmere enn normalt siste tretti døgn. Men der har det vært varmt hele året. 

Hele året

Så, hvor varmt var det i hele 2013? Det drøyer nok litt med de endelige statistikkene, men et raskt overslag gir oss følgende:

- Temperaturen i Norge i 2013 blir ca 0,9 grader over normalen (1961 – 1990). Dette vil gi 2013 ca. en 25.plass på temperaturtoppen her hjemme.

- Global temperatur i 2013 havner 0,5 grader over normalen (1961-1990) hos HadCRUT4. Både Hadley, NOAA og NASA GISS har 2013 trygt inne blant de ti varmeste årene som har vært.

2013 har vært et ENSO-nøytralt år i den svakeste solsyklusen på hundre år. 

Her er 365 dagers global reanalyse av temperatur fram til 27. desember. Merk at her er normalperioden 1981-2010 (som var varmere enn den offisielle meteorologiske normalperioden 1961-1990).

De endelige tallene fra satellitter, værballonger, bøyer og bakkemålinger får vi ta utover vinteren. 2013 blir uansett et år med mest oppvarming i Arktis og i Antarktis. Det tilsier at UAH skal gi høyere global temperatur enn RSS når det gjelder satellitt-målingene i nedre troposfære, siden RSS ikke får med seg oppvarmingen i det indre av Antarktis. 

Solvind og skyer

Artikkelen “Clouds blown by the solar wind” (Voiculescu, Usoskin & Condurache-Bota, Environ.Res.Lett 8 - 2013) gir det beste beviset jeg har sett hittil for at ikke bare solas totalutstråling (TSI), men også solvinden, kan påvirke global temperatur. Og det behøves, for våre beste estimater for TSI-variasjon opp gjennom århundrene er som kjent litt snaut for å forklare de temperaturvariasjonene som man finner i paleo-klimadataene. Selv om man tar hensyn til vulkanene. 

Kort sagt, så viser forfatterne at når sola er aktiv og det er mer nordlys, så blir det mer lave skyer ved våre breddegrader. Datasettet som benyttes, er fra International Satellite Cloud Climatology Project 1984 - 2009. Skymålingene sammenholdes med en parameter som er produktet av solvindens fart og magnetiske orientering.

Det er velkjent at når magnetfeltet som solvinden bringer med seg har negativ z-komponent, så “smetter” solvinden inn gjennom Jordas magnetiske beskyttelsesfelt og lager nordlys og geomagnetiske stormer. Mens når solvinden har positiv z-komponent, så merker vi lite til den her på Jorda.

Det forfatterne har vist, meget snedig, er at når det “blåser” kraftig fra sola med negativ z-komponent, så blir det noe mer lave skyer enn vanlig på midlere og høye breddegrader. Mens når solvinden kommer med positiv z-komponent, så ser man ingen endring i skydekket:

Forfatterne konkluderer at sammenhengen mellom solvind og skydekke er “svak, men statistisk signifikant”. 

Siden denne sol-sky-effekten primært opptrer på breddegrader hvor Jorda netto avgir varme til verdensrommet, så vil resultatet kanskje kunne bli en liten indirekte forsterkning av solaktiviteten når det gjelder Jordas klima. Forfatterne selv er forsiktige med å spekulere om dette, men her er det rom for mer forskning.

På grunn av den observerte avhengigheten av solvindens magnetiske orientering, så kan det ikke være kosmisk stråling som er den fysiske forklaringen her. Forfatterne mener heller at det er den høyere elektriske spenningsforskjellen mellom ionosfæren og bakken som gir mer skyer.

Denne sky-effekten viser seg ikke i tropene fordi forholdene der i utgangspunktet er mer enn gode nok for skydannelse.    

Vi ses på nyåret, med tips for 2014. Det ser forresten ut til å bli veldig mildt i mesteparten av Norge den første uken av januar, også.