IPCC5: Noen høydepunkter og tankekors

Nei, jeg har ikke lest igjennom alt i detalj enda. Men noen hundre sider har det blitt, og haugevis av figurer. Så det var den høstferien …

Grovt sett må vel konklusjonen være at det er målingene (observasjonene) som imponerer mest. Personlig syns jeg de følgende fire figurene formidler essensen, og hva som er nytt:

Energi-ubalansen

Kloden samler varme, og den har gjort det lenge. Dette er nå hinsides enhver tvil, fordi det både er målt in-situ i havet, og med diverse typer målinger fra satellitt. De nyeste målingene i 2013 støtter dessuten opp om trenden i denne viktige IPCC5-figuren.

 

Oppvarmingen av kloden, fordelt på de ulike delene av klimasystemet. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))
Oppvarmingen av kloden, fordelt på de ulike delene av klimasystemet. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))

 

Utflatingen

Varmemengden i atmosfæren er knøttliten, men det var nå engang der man etablerte begrepet global oppvarming. Utviklingen i atmosfæren er godt kjent på basis av en rekke måleserier i etterkant av det Internasjonale geofysiske året 1957/58. Både i stratosfæren og i troposfæren har trenden flatet ut det siste tiåret.

 

Noe vitenskapen kan være stolt av: Målingene av temperaturen i atmosfæren siden 1957/58. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))
Noe vitenskapen kan være stolt av: Målingene av temperaturen i atmosfæren siden 1957/58. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))

CO2 har dratt oppover, mens svakere sol, mange La Nina, en AMO på vei ned, og bittelitt vulkanstøv i stratosfæren er faktorer som har dratt nedover i det siste, når det gjelder troposfæren. Global temperatur i 2013 ser ut til å ende et sted mellom plassene 4 og 8. 

Temperaturutviklingen i stratosfæren er i betydelig grad styrt av ozonlaget og solaktiviteten, med CO2 i en birolle foreløpig. 

 

Regnskapet som stemte

Figuren som gledet meg mest? Jo, budskapet om at satellittmålt havnivåstigning nå kan forklares som summen av termisk utvidelse av vannet (målt med ARGO-bøyer) og mer vann som har rent ut i havet (målt med GRACE-satellittene). Ikke bare skjønner vi hva som foregår i prinsippet - tallene stemmer også.

 

Satellitter og bøyemålinger hånd i hånd for å forklare den globale havnivåstigningen. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))
Satellitter og bøyemålinger hånd i hånd for å forklare den globale havnivåstigningen. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))

 

De vriene skyene

Det første man så på satellittbilder, var skyer. Og både sjøfolk og fyrvoktere har møysommelig notert sky-status opp gjennom årene. Derfor kommer det kanskje som en overraskelse at man i IPCC5 konkluderer med at man mangler lange måleserier med nøyaktige data om skyene.

Årsaken er at skyer har forskjellig virkning, avhenging av om de er høye eller lave, og opptrer om dagen eller om natten. Såpass nøyaktige data har man bare fra de siste ti årene, og det er for kort tid.

Så det er bare å vente, for både i USA og Europa skal meteorologene få akkurat de satellittene de ønsker seg i årene framover! Mens forskere prøver å vri enda mer ut av de gamle observasjonene. 

 

Kurven som skremte

Verden er varm. En av konsekvensene av det, er at isen på Grønland for alvor har begynt å smelte. Men dette er en prosess som vil ta lang tid, selv om denne figuren synes å formidle at her går det rett til himmels med havnivået. Husk at prognosen for år 2100 ”bare” er ca en halv meter stigning i IPCC5. Og da er alle isbreer og iskapper inkludert, ikke bare Grønland.

Isen på Grønland har krympet i 2013 også, om enn ikke så dramatisk som i rekordåret 2012. 

 

Grønland har bare bidratt med 1 cm til havnivået globalt siden disse målingene startet i 1992. Men det er akselerasjonen her som har skremt folk. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))
Grønland har bare bidratt med 1 cm til havnivået globalt siden disse målingene startet i 1992. Men det er akselerasjonen her som har skremt folk. (Foto: (Lånt fra IPCC5-rapporten, Final Draft))

 

Quo vadis klimamodeller?

Klimamodellene (CMIP5) kom litt skjevt ut fra hoppet denne gangen. Ikke nå i september, men for et par år siden. Etter at sol-scenariet var definert og modellkjøringene i gang, så skjedde flere ting:

  • Solforskerne ble enige om en ny verdi for ”solkonstanten” (ned 4 W/m2 fra hva man trodde før).
  • Det har bredt seg en ”nesten-konsensus” om at vi har gått inn i en periode med lavere solaktivitet.

Som det sies rett ut i IPCC5-rapporten, så er altså de fleste klimamodellene denne gang kalibrert med for høy TSI-verdi, og det ligger ikke inne noen ytterligere svekkelse av sola framover.

I tillegg har det kommet en rekke publikasjoner det siste året som antyder noe lavere klimafølsomhet (ECS) og transient klimarespons (TCR), enn det mange av klimamodellene har.

Hvis man ser på alle klimamodellene som ble kjørt for IPCC5, så er gjennomsnittlig TCR-verdi 1,8 grader. Gjennomsnittlig verdi for ECS er 3,4 grader. Kanskje er dette riktige tall. Men mange vil nok nå mene at dette er noe i overkant. 

Den norske klimamodelen NorESM er neppe perfekt, men den har lavere verdier: TCR = 1,4 og ECS = 2,8 grader. Og kanskje er det der gjennomsnittet ender neste gang? Hvis det blir noen IPCC6, da.

Oppsummert: Jeg tror nok global temperatur også de neste to tiårene vil bevege seg i den nedre delen av utfallsrommet fra klimamodellene som ble kjørt. Men en ny global temperaturrekord er ikke langt unna nå. Skal vi si at den kommer to år etter solmaks, altså i 2015?

Uansett, alle de som har bidratt til den kjempedigre rapporten fortjener takk. Det er utrolig mye spennede å lese der om kloden vår. 

 

Nyeste nytt

Global UAH-temperatur i nedre troposfære i september ble omtrent identisk med fjorårets verdi - som gir 2013 en tredje- eller fjerdeplass på september-rankingen. 

 

Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære. (Foto: (Fra Roy Spencers blogg))
Satellittmålt temperatur (avvik fra normalen) i nedre troposfære. (Foto: (Fra Roy Spencers blogg))

 

Gratulerer til Antarktis for ny maksimumsrekord for sjøisen i september:

 

Ny sjøis-rekord i Antarktis. (Foto: (NSIDC Sea Ice Index))
Ny sjøis-rekord i Antarktis. (Foto: (NSIDC Sea Ice Index))

 

Mens sjøisen i Arktis “bare” ble den sjette laveste som er målt. Men den nedadgående kurven synes robust, eller hva?

 

2013 ble en sjøis-sesong på det jevne i Arktis. (Foto: (NSIDC Sea Ice Index))
2013 ble en sjøis-sesong på det jevne i Arktis. (Foto: (NSIDC Sea Ice Index))

 

 

Og ellers?

Fortsatt meget varmt i nord: Tromsø, Vardø, Bjørnøya og Ny Ålesund hadde alle mer enn 3 grader over normalen i september, i flg MET.

Siden vi allerede er halvveis i denne solsyklusen, så tror jeg vi trygt kan fastslå at den sol-baserte prognosen om meget lave temperaturer på Svalbard i denne solsyklusen, vil bomme grovt.

For landene rundt Nordsjøen kan det sol-baserte tipset om lave vintertemperaturer i denne solsyklusen fortsatt slå til. Det skal vi følge opp framover, både med teori og målinger.

Ellers meldes det om nye nedbørsrekorder i Seattle (WA), Portland (OR) og Eugene (OR) i september. Generelt skal en varmere verden gi mer nedbør. Akkurat det kan vi vel alle være enige om? 

 

God helg, enten du skal lese mer i IPCC5-rapporten eller ikke.