Is og sånt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ææætsjooo! Det er bare å fastslå at årets forskningsdager på Universitetsplassen i Oslo ble en kald og tidvis meget våt affære. Så dersom forskere i Oslo-området ikke dukker opp på kontor eller konferanser de nærmeste dagene, vet dere grunnen. Men ellers: Gratulerer så mye til forskning.no med årets formidlingspris.

Gratulerer også til Børge Ousland og skipper Thorleifsson for å ha sust gjennom de resterende delene av Nordvestpassasjen på rekordtid. Drivisen er ikke lenger noe problem for ferden. Nå gjenstår ”bare” isfjellene rundt den sydlige delen av Grønland, og de er ikke å spøke med – husk Titanic. Samt eventuelle høststormer i Nord-Atlanteren.

Men justerer stadig tallene for hvor mye innlandsis som har smeltet, men det er ingen tvil om HVOR massen av is og vann har avtatt (blått) eller økt (gult/oransje) i perioden 2002-2008 (NASA-JPL/Caltech). Og de nyeste ryktene sier at årets smelting på Grønland har vært rekordstor …

NOAAs forhåndsvarsl om en meget aktiv orkansesong ser ut til å ha stemt bra. Heldigvis for amerikanerne har disse fryktede orkanene holdt seg langt til havs i år, der NOAA og NASA har hatt glade forskerdager med å pøse på med satellittmålinger og overflyvninger med både bemannete og ubemannete fly. Og Hurricane Igor dro like godt inn i det kanadiske Arktis for å hilse på Børge Ousland.  

Jeg har valgt å bruke en del spalteplass på Ouslands tur i år av flere årsaker:

  • Polfarertradisjonen er interessant også i rom-sammenheng, enten det nå er forskere eller rekordjegere som legger av gårde.
  • Satellittenes sentrale rolle i denne ferden (kommunikasjon, navigasjon, værvarsling, isvarsling).
  • Noen geofysiske nyanser i hva ferden egentlig har bevist.

Nord og Sør

Mens drivisen i nord definitivt har begynt å vokse igjen, er det to andre rekorder som fortsatt gjenstår å ”avklare”:

  • Samlet sjøis-areal i nord og sør
  • Ozonhullet over Antarktis

Global sjøis

De to polene svinger jo grovt sett i motfase, men både kortsiktige vær-variasjoner og lengre havstrøm-variasjoner gjør at kurven for Jordas totale isdekkete sjøareal spretter litt opp og ned. Det største avviket fra normalen for årstiden ble observert fra satellittene høsten 2007, omtrent samtidig som det ble satt minimumsrekord i nord. I disse dager har avviket vært meget nær verdien fra 2007, men det ser ut til at også den rekorden kan overleve 2010. Men her bør vi nok avvente oktober før noen endelig dom felles.

Globalt isdekke ligger langt under normalen i disse dager, men rekordavviket fra 2007 ser foreløpig ut til å ha overlevd. (Fra Cryosphere Today)

 

Ozonhullet

Det er opplest og vedtatt at ozonhullet er på vei til å hente seg igjen, men det er god vane å sjekke at kartet stemmer med terrenget også i år. Og javisst - det ligger ikke an til å bli noen ny rekord. NASA har for øvrig en utmerket web-tjeneste om ozonhullets gjøren og laden, hvor det er lett å følge med på innspurten for årets sesong:

ozonewatch.gsfc.nasa.gov/

Ingen ozon-rekord i Antarktis så langt, men årets sesong er ikke over enda. (NASA)

 

Trygg avstand

De fleste asteroidene i Jordas nabolag holder meget god avstand i høst. Den eneste begivenheten å snakke om, er vel den gamle traveren 2003 UV11 som vil passere 30. oktober i en avstand på ca 5 ganger avstanden til månen. Dette er en steinklump på hele 600 m i diameter og med potensielt enorm ødeleggelseskapasitet. Men som sagt – ingen grunn til bekymring …

 

Enorme flodbølger da Mjølnir-krateret i Barentshavet ble dannet for 142 millioner år siden. Ingen fare for noe tilsvarende 30 oktober i år. (Bilde fra NGUs web-sider).

 

Ut på tur

Om halvannen uke er det ut på tur igjen. Da går ferden til ESAs tekniske senter i Nederland for å diskutere bemannet romfart og robot-utforskning av Mars. To av hovedtemaene der vil være:

  • Europas rolle når operasjonen av den internasjonale romstasjonen skal forlenges til 2020
  • Felles ESA-NASA utforskning av Mars, med fokus på eventuelle spor etter tidligere eller nåværende liv der.

Det er ikke noe i veien med de europeiske romforskernes ambisjoner eller romindustriens evne. Problemet er penger. Finanskrisen er i ferd med å legge en demper også på europeisk romvirksomhet. Avstanden mellom festtalene og hva som faktisk stilles til disposjon av midler fra mange land gjennom ESA, begynner å bli stor. NASA har forresten heller ikke fått godkjent sitt budsjett enda, og snart skal politikerne i Kongressen ut på valgkampturne.

I disse dager sendes forresten Forskningsrådets utkast til nytt norsk romforskningsprogram ut på høring til aktørene. Det blir spennende i årene framover å se om de miljøene som gjorde det godt i den store fysikk-evalueringen nylig vil bli belønnet med økte finansieringsmuligheter. Eller om de gruppene som gjorde det relativt dårligere i evalueringen vil ende opp med å få øremerkete midler til å heve seg. Ønsker vi vinnere eller likhet i forsknings-Norge? Ja takk, begge deler …

Og i det fjerne blinker 5. oktober. Da kommer Statsbudsjettet!

 

 

Powered by Labrador CMS