Hei igjen. Her på mine trakter var det mye varmere på 17. mai det året jeg var russ, enn i år, men jeg tror ikke vi skal legge for mye vekt på det i klimadebatten. De globale måleseriene ved overflaten hadde i hvert fall årets april som den nest varmeste april-måneden de har registrert, og året 2017 ligger foreløpig også an til en andreplass. Vi får se om det blir medaljeplass for mai måned også. Her er i hvert fall JMA-kurven for april:

I en annen artikkel her på forskning.no ble det omtalt en mer enn tusen år gammel serie med observasjoner av tidspunkt for kirsebærblomstringen i Kyoto, Japan. Den kurven gjenspeiler i noen grad den varme høymiddelalderen, den lille istiden, og en kraftig oppvarming i nyere tid - som skyldes en kombinasjon av urban oppvarming i Kyoto og global/regional oppvarming.

http://www.uib.no/aktuelt/107726/japanske-kirsebærtre-avslører-klimaendringar

Jeg nevner dette med urban oppvarming fordi vi ikke vet med sikkerhet hvor mye dette påvirker måleseriene for global temperatur ved overflaten. Som kjent ligger trenden i overflatemålingene litt høyere enn trenden for satellittmålt temperatur i nedre troposfære (UAH og RSS TLT). Men til gjengjeld er altså den nyeste algoritmen for troposfære-temperatur (RSS TTT) i godt samsvar med trenden ved overflaten.

Så her gjenstår fortsatt noe oppryddingsarbeid i forholdet mellom satellittmålt og bakkemålt temperatur, men dette er nyanser i et helhetsbilde som blir stadig klarere for hvert år som går: Det pågår en menneskedrevet global oppvarming, som er dømt til å fortsette i mange tiår framover pga klimagassene (så sant det ikke kommer et supervulkanutbrudd eller en revolusjon i solas oppførsel).     

Isen

Tusen år lange måleserier kan selvsagt ikke satellittene by på. Men for en rekke parametere er nye  lange tidsserier med satellittmålinger under oppbygging. Et eksempel er tidspunkt for isgang på innsjøer, der vil nok satellittmålinger kunne skjøtes fint sammen med eldre registreringer gjort lokalt. Når det gjelder den litt bortgjemte innsjøen Feren (mellom Stjørdalen og Verdalen)  i Trøndelag vet jeg ikke hva som finnes av lokalkunnskap, men slik så den i hvert fall ut da en Sentinel-2 satellitt passerte 13. mai:

Når det gjelder sjøisens utstrekning, så er den i øyeblikket ikke rekordlav hverken i Arktis eller Antarktis. Men det er ikke langt unna, og jeg vil tro at vi globalt sett (nord + syd) kan få en rekordlav mai måned. 

Ellers går min andre periode som nestleder i ESAs programstyre for romovervåkning (Space Situational Awareness) nå mot slutten. Når komiteen samles igjen etter sommeren, vil det være polsk leder og svensk nestleder. Så – kom det noe ut av alle disse møtene i Paris? Tja, kloden vår unngikk i hvert fall både asteroide-kollisjoner og katastrofale solstormer, men det er grenser for hva jeg skal ta æren for ...

Men vi er nok litt nærmere en internasjonal arbeidsdeling innen romtrafikk-overvåkning, og flere europeiske romværinstrumenter er på vei opp i ESA-regi. Men aller først kommer lille norske NORSAT-1 som skal skytes opp 14. juli. Ombord vil være både en norsk AIS-mottaker, et norsk romværinstrument og et sveitsisk instrument for måling av total solar irradians. Både skipstrafikkovervåkning, romvær og klimaforskning på en og samme satellitt, med masse på bare ca 20 kg. Vi håper det beste for den store russiske bæreraketten, som også har med seg flere andre satellitter.    

Og ellers?

Våren har kommet litt lenger i Tromsø etter at jeg skrev min forrige blogg: