Isen ved sommerferiens slutt

Vi skriver fredag 2. august, og på mandag starter en travel høst i rombransjen. Dessuten drar det seg til nå i isens verden: Hvor lavt vil denne sommerens sjøis-minimum bli i Arktis? Vil det bli rekordmye sjøis utenfor Antarktis i år? Og hva skjer egentlig på Grønland?

Arktis

Været denne sommeren har latt sjøisen drive rundt inne i Polhavet, uten noe stort rush ut gjennom Framstredet. De siste to ukene har det skjedd lite når det gjelder sjøisens utstrekning. 

 

Langt fra noen sjøis-rekord i juli, men den nedadgående trendlinjen virker solid. (Foto: (NSIDC))
Langt fra noen sjøis-rekord i juli, men den nedadgående trendlinjen virker solid. (Foto: (NSIDC))

 

Sjøisen i Arktis tok et par uker ferie i juli, den også. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))
Sjøisen i Arktis tok et par uker ferie i juli, den også. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

Iskart for Arktis 1. august, basert på tysk analyse av AMSR2-data fra japansk satellitt lest ned på Svalbard. (Foto: (PolarView, Univ Bremen))
Iskart for Arktis 1. august, basert på tysk analyse av AMSR2-data fra japansk satellitt lest ned på Svalbard. (Foto: (PolarView, Univ Bremen))

 

Skipsfarten er allerede i gang i den østlige sjørute (Nordøst-passasjen), selv om det fortsatt ligger is mellom Karahavet og Laptev-havet. Man har isbrytere til denslags. 

Antarktis

Det har blitt kommentert her og der at jeg har hatt nokså lite fokus på sjøis-forholdene i Antarktis her på bloggen. Det kan så være, og det gjenspeiler vel egentlig at jeg ikke er særlig overrasket over hva som skjer der nede.

I 2010 kom nemlig artikkelen ”Accelerated warming of the Southern Ocean and its impacts on the hydrological cycle and sea ice” av Liping Liu og Judith Curry (PNAS, 2010). Der skriver forfatterne at de senere tiårenes oppvarming har ledet til en forsterket atmosfærisk hydrologisk syklus i disse havområdene. For den marginale issonen utenfor Antarktis har dette ført til ferskere vann og mer nedbør (primært som snø). Av dette følger både mindre varmefluks opp fra havet, og høyere albedo fra snø på isen. Mer sjøis blir da en naturlig konsekvens, konkluderer de.

Ja, du leste riktig: Mer sjøis utenfor Antarktis er en varslet konsekvens av global oppvarming! Hilsen Liu & Curry, 2010. 

Men på lang sikt, i en enda varmere verden, vil snøfallet gå over til å bli regn, og da vil sjøisens årlige utstrekning begynne å krympe igjen. 

Slik jeg leser figurene i artikkelen fra Liu og Curry, så er det først etter år 2040 at vi kan forvente å se en reduksjon i sjøis-målingene rundt Antarktis.

Hvordan er så forholdene der i år? Jo, det er mye sjøis rundt Antarktis denne vinteren. Det ble nettopp registrert den nest høyeste juli-verdien som satellittene har målt. Og det kan fortsatt bli rekord i august og september. Vi får se.  

 

Nok en høy juli-måling for sjøisens utstrekning utenfor Antarktis. (Foto: (NSIDC))
Nok en høy juli-måling for sjøisens utstrekning utenfor Antarktis. (Foto: (NSIDC))

 

Sjøisen rundt Antarktis 1. august 2013. (Foto: (PolarView, Univ Bremen))
Sjøisen rundt Antarktis 1. august 2013. (Foto: (PolarView, Univ Bremen))

 

Grønland

Smeltingen oppe på den store bre har gått i rykk og napp i år. Nå er det full fart der igjen:

 

Joda, det blir visst en solid smeltesesong på Grønland i år også. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ Georgia))
Joda, det blir visst en solid smeltesesong på Grønland i år også. (Foto: (NSIDC / T. Mote, Univ Georgia))

 

 

Hvordan var juli?

For Norge ble juli måned 1,2 grader varmere enn normalen. Det var ganske mildt i vår del av Arktis også.

http://www.met.no/Tørr+juli.b7C_xdfWWP.ips

 

I påvente av globale temperaturkart fra satellitter og bakkemålinger, så får vi nøye oss med reanalysen fra NOAA for 30-dagers perioden 1/7 – 30/7:

 

Juli 2013: Noe varmere enn normalt i Shanghai, New York, London, København og Oslo. For ikke å snakke om Karahavet. (Foto: (NOAA))
Juli 2013: Noe varmere enn normalt i Shanghai, New York, London, København og Oslo. For ikke å snakke om Karahavet. (Foto: (NOAA))

 

Og der kom forresten den foreløpige juli-temperaturen for nedre troposfære fra UAH. Så kan man jo spekulere i hvor høyt den kurven kommer til å klatre når neste El Ninjo kommer, om ett år eller to eller tre? 

 

Satellittmålt temperatur i nedre troposfære, oppdatert med juli-verdien 2013. (Foto: (UAH, fra Roy Spencers blogg))
Satellittmålt temperatur i nedre troposfære, oppdatert med juli-verdien 2013. (Foto: (UAH, fra Roy Spencers blogg))

 

Det vi venter på

Foreløpig intet nytt om varmemengden i havet for andre kvartal. Eller globale havnivå-verdier for mai og juni.  

 

Og ellers?

Det var en gang, da de eneste planetene vi kjente til, befant seg i vårt eget solsystem. Nå vet vi at det finnes utrolig mange planeter der ute, etter at teleskoper i rommet og på bakken har observert en rekke planeter i bane rundt andre stjerner i vår del av Melkeveien.

Oppdagelsene så langt er gjort med optiske teleskoper. Det var derfor en begivenhet da NASA og ESA nylig kunne fortelle at nå har de rombaserte røntgen-observatoriene Chandra (NASA) og XMM-Newton (ESA) for første gang observert en exoplanet som passerer forbi sin stjerne.

I dette tilfellet blir lyset (strålingen) fra stjernen dempet mer i røntgen enn på optiske frekvenser hver gang planeten passerer forbi. Dette tolkes som at planeten har en atmosfære som slipper lys igjennom, men som blokkerer røntgenstråler.

http://arxiv.org/pdf/1306.2311v1.pdf

 

Vi lever i en historisk tidsalder, for det er nettopp nå Menneskeheten oppdager exoplanetene. Det kommer til å bli mange av dem etter hvert, tro meg. 

 

God helg. Vi ses videre utover i høstsemesteret.