Jan Mayen i motvind, sett fra satellitt

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

 

Det finnes mange geofysiske godbiter på norsk territorium. Jeg har i en tidligere blogg nevnt Malstrømmen i Lofoten. Vår eneste vulkan, Beerenberg på Jan Mayen, er definitivt også en godbit. Vulkanen reiser seg rett opp fra havoverflaten, nesten like høy som Snøhetta. Og når man rager 2277 meter opp i luften, og det blåser, så blir det en del luftmotstand! Ja, det ser nesten ut som Beerenberg pløyer seg fram gjennom skyene i satellittbildene, med et nydelig kjølvann bak seg.

Optisk bilde av Jan Mayen, tatt sommeren 2007 fra Europas miljøsatellitt ENVISAT. Her er det både atmosfæriske bølger og virvler. (ESA/KSAT)

 

Rett ut av læreboka

Norske forskere så tidlig at satellittbilder av Jan Mayen kunne gi ny informasjon om lebølger og virveldannelse i atmosfæren. Basert på meget grovkornete satellittbilder fra de tidligste værsatellittene på 1970-tallet, løste man likninger og publiserte resultater som viste god overensstemmelse mellom teori og virkelighet. Ja, vindforholdene rundt øyene våre i Norskehavet og Barentshavet viste seg å være rene lærebokeksempler i fluidmekanikk. Se web-side ved Universitetet i Oslo for den historien:  

http://www.math.uio.no/~bjorng/janmayen.html

 

Optisk og radar

Dagens satellitter tar svært nøyaktige bilder, både med optiske instrumenter og med radar. De optiske bildene viser selve skydekket. Radarstrålene derimot, går rett igjennom skyene og reflekteres fra bølger og krusninger på havoverflaten. Men det interessante er at havoverflaten ser ut nesten akkurat slik som skyene gjør! Det skyldes at vindfeltet påvirker ruheten (bølgene) på havoverflaten. Dermed gir radarrefleksjonen et slags bilde av vindfeltet ved havoverflaten.

Radarbilde fra Jan Mayen, tatt av den kanadiske Radarsat-2 i høst. Her ser man hvordan den atmosfæriske virvelgaten bak Beerenberg lager tydelige mønstre i havoverflaten. NB: Det er ikke skyene dere ser her! (Copyright rådata MDA, prosessert av KSAT i Tromsø).

 

Ny giv for Jan Mayen

I våre dager er Jan Mayen igjen i vinden. Det er åpnet opp for oljeleting utenfor øya, og når det gjelder navigasjon i nord, spiller øya en svært viktig rolle. En referansestasjon for korrigering av GPS-signaler i Nord-Europa er nylig etablert på Jan Mayen. Sannsynligvis vil det også komme en referansestasjon for det europeiske satellittnavigasjonssystemet Galileo om noen år. Det hjelper godt å ha et fastpunkt midt ute i det enorme Norskehavet. Og Jan Mayen står støtt - tross vulkan, atmosfæriske lebølger og virvelgater.

(Takk til Richard Olsen på FFI som tipset meg om dette fine Radarsat-bildet.)
 

Powered by Labrador CMS