Dette var virkelig en jubel-uke. Både når det gjelder norsk og amerikansk romvirksomhet. Og selv om mesteparten av jubelen har vært nede på bakken, har den internasjonale romstasjonen, som suser rundt der oppe 350 km over bakken, vært i sentrum.

Skipstrafikk målt fra Romstasjonen

Et norsk team med Forsvarets forskningsinstitutt (FFI) på Kjeller og Kongsberg Seatex i Trondheim har på rekordtid levert og tatt i bruk en såkalt AIS-mottaker til Romstasjonen. Alle skip over en viss størrelse er pålagt å føre Automatic Identification System (AIS). Dette er primært et anti-kollisjonssystem, men har også i løpet av få år blitt et viktig verktøy for sjøfartsmyndigheter til trafikkovervåkning langs kystene. Skip ute på havet forsvinner imidlertid bak horisonten sett fra AIS-stasjoner på land. Det er derfor et sterkt fokus på satellittbasert AIS i disse tider. En egen liten norsk AIS-satellitt (AISSat-1) er laget for bruk i Nordområdene, og på Norsk Romsenter venter vi nå på at denne blir skutt opp fra India løpet av sommeren. ESA har enda større AIS-planer, men trenger mer informasjon om hvor mye signalkollisjoner det blir når rombaserte AIS-mottakere passerer over områder med mye skipstrafikk. Derfor henvendte de seg til Norge. Som svarte med å levere et AIS-instrument til Romstasjonen.

Som så mange gode ideer, oppstod også Romstasjons-AIS’en i en kantine. Nærmere bestemt ved ESAs tekniske senter ESTEC i Nederland, der FFIs prosjektleder Richard Olsen for et par år siden stod i matkøen sammen med en ESA-ansatt. Jeg var selv med på et AIS-møte senere samme år der en av ESAs astronauter entusiastisk fektet med armene og viste hvordan han skulle kunne klare å montere en AIS-antenne utenpå den europeiske lab-modulen på Romstasjonen.

Som sagt, så gjort. FFI fikk kontrakt med ESA, sammen med Seatex bygget man en passende AIS-mottaker, og det norske kontrollsenteret i Trondheim for romstasjonsforskning, N-USOC, ble koblet inn. Samt litt russisk, amerikansk og japansk romtransport. Denne uken ble omsider alt koblet sammen og strømmen satt på. Og voila – trafikken på verdenshavene sett med norsk elektronikk fra rommet.

Falcon-9 til himmels

Jubel var det også i Florida fredag. Den helkommersielle bæreraketten Falcon-9, bygget og operert av det innovative firmaet SpaceX, lettet perfekt fra Cape Canaveral og ”leverte” sin testlast i bane et par hundre kilometer oppe.

Dette var en meget viktig testferd. President Obama har argumentert hardt for at frakt opp til Romstasjonen ikke lenger bør være noen hovedoppgave for NASA, og at kommersielle operatører bør kunne ta over dette ”markedet”. Planen hans har møtt mye motstand. Den vellykkete oppskytningen av Falcon-9 er en meget kjærkommen oppmuntring for Obama og for den nye generasjonen av amerikanske romaktører. Mens NASAs gamle stolthet, Romfergen, snart skal fly sin siste ferd.

Nest varmeste mai måned

Ellers er siste nytt fra værsatellittene at mai måned globalt sett ble den nest varmeste mai noengang målt fra satellitt. Dermed leder regjerende mester 1998 nå 3-2 over utfordreren 2010 i kampen om varmeste atmosfære målt fra satellitt. Og det begynner å gå sterke rykter om at en kald La Nina kan være under oppbygging i Stillehavet. Mye tyder derfor på at 2010 må nøye seg med andreplass på adelskalenderen når status skal gjøres opp ved årsskiftet. Men så var da også årets El Ninjo mye svakere enn monster-El Ninjoen i 1998.