Juleinnspurten

Det går med ekspressfart mot jul. Vi starter i dag med høstens globale temperatur-anomali, her fra JMA for månedene sept/okt/nov. De siste fire årene har faktisk vært de fire varmeste i denne måleserien: 

Globalt temperatur-anomali for høstsesongen. (Bilde: JMA)

Vi ser at den lange trenden (rød linje) i høst-datasettet fra JMA "bare" er 0,67 grader pr århundre. Men spørsmålet er altså: Hvor representativ vil den trendlinjen være for global temperatur nå i det 21. århundre?

Solflekkene

I skrivende stund har 2017 hatt 98 dager uten solflekker. Dette tallet er høyere enn jeg tippet, og nok et bevis på at vi er inne i en meget svak solsyklus (sånn cirka den svakeste på 100 år).

Følgende illustrative figur med total solar irradians (TSI) og solflekker stod på nettstedet "Watts Up With That" for et par dager siden, med henvisning til NASA Solar Dynamics Observatory Mission Blog som datakilde:  

Sola er slapp om dagen. Her er den totale utstrålingen (TSI) og solflekktallet. (Grafikk: NASA SDO og WUWT).

Som kjent er det noen i debattfeltet her som mener at sola kan forklare det meste når det gjelder global temperatur. Men det er ikke mye i de solkurvene der som skulle tilsi en utvikling slik vi ser i kurven fra JMA, med de fire siste årene som de fire varmeste. Og la meg legge til at varmemengden i havet fortsatt øker, så det er ikke slik at havet nå kvitter seg med varme for å justere seg til et svakere pådriv fra sola. Og som det sies fra NASA-forskeren: 

"To answer the question: No, we do not measure an increase in the output of the Sun that would cause the Earth to warm."

http://sdoisgo.blogspot.no/2017/11/is-sun-getting-brighter.html

Uansett er TSI en viktig parameter som må måles ved stafettløping i bane rundt Jorda, og både NASA, Norge og Sveits bidrar med sitt i denne stafetten. NASA sender nå opp et nytt TSI-instrument som skal måle fra Romstasjonen, mens den lille norske satellitten NorSat-1 (som ble skutt opp i sommer) flyr et sveitsisk TSI-instrument. 

Neste stopp: Månen 

Den største nyheten i rom-uken som gikk, var utvilsomt at Trump-administrasjonen omsider ga ny kjøreordre til NASA: Nå skal månen være målet for USAs bemannete romfart.

At månen skulle bli valgt, har ligget i kortene noe tid. Romorganisasjoner rundt om i verden har i senere tid sett på hvordan man kan samarbeide om en ny romstasjon, denne gang i bane rundt månen. "Deep Space Gateway" er arbeidstittelen.

Deep Space Gateway, slik Boeing ser den. Med romfartøyet "Orion" tilkoblet. (Bilde: Boeing)

Også fra norsk side ser vi nå på teknologiske og industrielle muligheter i denne sammenheng. Norge var en meget liten (ca 1/4 av BNP-nivå) deltaker i Europas del av den nåværende Romstasjonen. Bør Norge engasjere seg sterkere i en ny romstasjon i bane rundt månen, og i aktiviteter på månens overflate? Og bør vi snart få en norsk astronaut? Dette vil bli et viktig spørsmål i rompolitikken her hjemme de nærmeste årene. Hva mener leserne?

Vestavind på gang - i Stillehavet

Det er en stund siden sist, men nå kommer det et vestavindsutbrudd ved datolinjen i Stillehavet. Det skal bety at La Nina ikke klarer å koble noe sterkt grep denne vinteren, og at det vil gå en kelvinbølge (med nedvelling av varmt vann) østover i Stillehavet ved årsskiftet.

Det behøves flere, og sterkere, kelvinbølger for å forberede en El Ninjo, så der er alt uvisst. I første omgang får vi se om Nino-indeksen holder seg negativ lenge nok til at 2018 blir et offisielt La Nina år, slik 2017 har vært (i NOAAs definisjon, mens australske BOM har et noe strengere kriterium og klassifiserte 2017 som nøytralt). 

Det er et vestavindsutbrudd (rødt) på gang ved datolinjen i Stillehavet, i følge værmodellen. (Bilde: NOAA)

 

God jul!   

 

Powered by Labrador CMS