Klima: Jeg gleder meg til 2017

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

Ja, du leste riktig – jeg gleder meg til 2017. Ikke fordi jeg skal feire 60-årsdag det året, men fordi det da har gått 60 år siden det Internasjonale Geofysiske Året. I 1957/58 startet nemlig en rekke nye måleserier rundt om på kloden. Det må kunne sies at global temperatur ved bakken, i havoverflaten, i nedre og midtre troposfære er ganske godt dokumentert siden da. Atmosfærisk CO2 og ozon, også, samt kosmisk stråling og radiostøy fra sola.

Og dette passer perfekt med nyheten om at Marcia Wyatt og Judith Curry har kommet med et ”tidshjul”, som viser hvordan sjøis, vindretning og temperatur tar ”stadion-bølgen” rundt den nordlige halvkule i løpet av en 60 års periode.

I tillegg vet vi at solflekk-aktiviteten over tid har gått ned siden toppåret 1958 og de høye verdiene på 1980-1990-tallet.

Så i 2017 kan vi for alvor oppsummere hva temperatur-virkningen har vært fra 60 år med utslipp av klimagasser. For 60-års bølgen skal da være tilbake omtrent der den startet. Ingen drahjelp fra sola. Bare jevnt pådriv fra CO2 og denslags.

 

En av de globale temperatur-kurvene, her plottet årsverdier siden 1939. (Foto: (Data: HadCRUT4. Grafikk: Climate4you))

 

Nå er ikke jeg den første som tenker denne tanken. I IPCC5 Summary for Policymakers står det f. eks. at temperatur-trenden siden 1951 er +0,12 grader pr tiår, med usikkerhetsintervall (0,08 – 0, 14). Den usikkerheten bør ha blitt snevret noe inn når vi kommer til 2017. 

 

Stadionbølgen

Men tilbake til Wyatt & Curry, som har en særdeles morsom artikkel der ute nå: ”Role for Eurasian Arctic shelf sea ice in a secularly varying hemispheric climate signal during the 20th century” (Climate Dynamics, 2013). Og tidshjul-figuren deres er et glimrende utgangspunkt for debatt:

 

Tidshjul for hvordan den 60 år lange "stadionbølgen" går sin gang rundt Nordpolen. (Foto: (Wyatt & Curry, Clim. Dyn. 2013))

 

Vi kan ikke gå i full detalj her, men grovt sett er altså 60-årssyklusen delt i 8 faser. Mer eller mindre sykliske fenomener som AMO, PDO, fangsten av japanske sardiner (JS), sjøisen i Grønlands-, Barents- og Karahavet (WIE), temperaturen på den nordlige halvkule (NHT), og døgnets lengde (LOD) er plassert der hvor de topper seg (+) eller er på bunn (neg). Et raskt blikk på figuren viser at:

  • Den japanske sardinfangsten (JS) topper seg samtidig med PDO i Stillehavet.
  • AMO (Atlanterhavet) ligger en kvart omdreining (ca 15 år) etter PDO.
  • Jordrotasjonen går raskest (negLOD), og temperaturen på nordlige halvkule er varmest (+NHT), når både PDO og AMO er positive.
  • Og så videre …

Plasseringen i tidshjulet er begrunnet med en rekke tabeller som viser korrelasjonsverdier. Den geofysiske essensen er samspillet mellom Atlanterhavet og sjøisen i Arktis. 

Hvor sikre er forfatterne på at perioden 60 år er en ”naturkonstant”? Ikke helt sikre. De er tydelige på at 60 år er typisk for det århundret vi har bak oss, men sier at ”bølgen” synes å ha gått med et annet tempo og utslag under den lille istiden for noen århundrer siden. Kanskje kan det ligge en avhengighet av ytre pådriv her?

Det er derfor ikke noen garanti for hvor sterk 60-års syklusen vil være framover. Men akkurat nå er kanskje dette noe av det bedre vi har for å spå global temperatur de nærmeste tiårene. Sammen med den underliggende trenden på ca 0,1 grader pr tiår, altså. Ikke glem den, for den er trolig menneskers verk nå. Mens sola prøver å bremse. 

 

Orkanene i Asia

Det har vært litt av en vær-uke. ”Phailin” herjet i India, ”Nari” feide over både Filippinene og Vietnam, og ”Wipha” tok liv i Japan. Disse stormene/orkanene satte sine spor på havoverflaten, også:

 

Satellittmålt temperatur i havoverflaten. Man kan se kalde spor (blått) etter både "Phailin" (India), "Nari" (Vietnam) og "Wipha" (Japan). (Foto: (NOAA, 17. okt 2013))

 

Det røres kraftig rundt i havet der hvor en orkan farer fram. Kaldere vann bringes opp til havoverflaten, mens varmt overflatevann blandes noe dypere ned i havet enn ellers. 

 

Og ellers?

Det går mot vinter, og i de siste dagene har vi alle merket at den Nord-Atlantiske Oscillasjon (NAO) har hatt en temmelig negativ verdi. Dette kommer til å vare noen dager til, men så er det slutt i denne omgang. NAO er nemlig et av de vær-fenomenene som beskrives godt i 7-dagers varslene:

 

Prognosen for NAO-indeksen (øverst), og en vurdering av hvor godt 7-dagers prognosen for NAO har truffet de siste månedene (nederst). (Foto: (NOAA))

 

Den atlantiske multidekadiske oscillasjon (AMO) synes forresten å være en integrert effekt over tid av NAO-indeksen. Men det kan vi komme tilbake til i en annen blogg.

I Arktis er det fortsatt åpent hav på Alaska-siden, mens det har tettet seg ganske mye langs kysten av Sibir. Og i Antarktis blir det oktober-rekord for sjøisen - garantert!

 

Sjøisen i Arktis 17. oktober. (Foto: (Univ Bremen, basert på data fra AMSR2 (JAXA)))

 

Til sist i dag en rask tur til USA:

 

Slik blir vinteren! Et eksempel på minimalistisk amerikansk værvarsling ... (Foto: (Accuweather.com))

 

Powered by Labrador CMS