Våre europeiske rom-kolleger i ESA tar gjerne sin sommerferie i august. Så for at norske rom-interesser ikke skal bli helt overkjørt i juli, må noen være på vakt på Romsenteret her hjemme. Denne uken er jeg med på å holde fortet. Og på å feire ettårsdagen for vår egen lille satellitt AISSat-1. Og på å ta avskjed med en trofast arbeidshest der oppe i bane.

Og da kan man jo lese et par ferske fagartikler om global oppvarming og skrive en blogg i samme slengen …

Lukter det svovel?

Etter diverse hint måtte jeg bare lese Kaufmann, Kauppi, Mann & Stock’s artikkel ”Reconciling anthropogenic climate change with observed temperature 1998-2008” (PNAS Early Edition). Her er det talsmenn fra ”hard core” IPCC4-konsensus som tar motparten på alvor, og stiller spørsmålet: Gitt at global temperatur (i atmosfæren) ikke har økt i perioden 1998 – 2008, kan man av det konkludere at det er noe galt med ”Standardteorien” fra IPCC4?

Og svaret deres er et tydelig ”Nei”. Man klarer seg lenge med klimagassene, sola, vulkanene, SO2 og ENSO (El Nino/La Nina) for å forklare hva som har skjedd med kloden vår etter det store El Ninjo-året i 1998.

Jokeren her er den sterke økningen i svovel-utslipp fra kullkraftverkene i Asia, og god sol-timing. Forfatterne sier at Kinas forbruk av kullkraft doblet seg i løpet av de fire årene fra 2003! Globalt var det en 26% økning i forbruk av kull. Dette har bidratt til mer nedkjøling fra svovel-aerosoler. Samtidig falt som kjent solaktiviteten i denne perioden.

For å si det enkelt, så presenterer forfatterne et regnestykke hvor summen av strålingspådragene fra CO2, sola og SO2 har ligget omtrent flatt de ti årene etter 1998. Og at global temperatur derfor har svingt helt i takt med ENSO i denne perioden.

Forfatterne påpeker at man har intet behov for å påkalle hjelp fra stratosfærisk vanndamp, kosmisk stråling, sot (black carbon) eller andre vær-oscillasjoner utover ENSO for å forklare den globale temperaturutviklingen i denne perioden. Dette betyr selvsagt ikke at de benekter at også disse fenomenene kan spille inn. Deres poeng er at det er skivebom å avskrive ”IPCC4-konsensus” på basis av de ti årene etter 1998. Hvilket mange klimaskeptikere har gjort.

Dog må det sies: Hvorfor la man i IPCC4 Summary for Policymakers inn den berømte/famøse setningen:

”For the next two decades a warming of about 0.2 degrees C per decade is projected for a range of SRES emission scenarios” ?

Det var jo å be om trøbbel. Visste ikke modellkjørerne at Kina fyrte med kull og at sola var på vei ned? Tenk om man i 2007 heller hadde sagt at:

”Mye tyder på at global temperatur i dette årtiet vil ligge forholdsvis flatt, med noe temperaturøkning fram mot 2015 og en kraftig temperaturøkning mellom 2040 og 2100”.

Det hadde vært noe til prognose, det.

Hvor mye svakere var sola rundt år 1700?

Jeg måtte bla opp noen dollar og laste ned en annen artikkel her om dagen, også. Det gjaldt Mike Lockwoods korte ”Solar physics: Shining a light on solar impacts” i Nature Climate Change 1, s 98-99. Mye penger for lite tekst. Essensen er det samme som vi har vært innom her tidligere på bloggen, nemlig at i stedet for at forskningen konvergerer mot en omforent rekonstruksjon av historisk solaktivitet (TSI-nivå), så spriker de to nyeste estimatene fra henholdsvis Schrijver et al og Shapiro et al enda mer.

Men Lockwood drar det elegant i land med å fastslå at uansett hvor uenige vi er om fortiden, så har vi ganske så solide TSI-målinger fra vår egen tid. Så får vi håpe at vi de nærmeste 20-30 årene får en reprise på et skikkelig solflekk-fritt Maunder Minimum, og dermed får fastslått hvor langt ned TSI-nivået da synker. Langsomt skal kunnskapen bygges …

Farvel til ERS-2

Det er alltid trist å ta farvel med satellitter som har slitt jevnt og trutt der oppe for forskningens skyld gjennom mange år. Men 6. juli var det slutt for ESA’s radarsatellitt ERS-2, etter mer enn 16 år i bane for vitenskapens skyld. Ikke dårlig, gitt at satellitten ble konstruert av ESA for ”minst tre års levetid”. Nå senkes banehøyden med nesten 300 km, og resten av nedturen vil Naturen selv ta seg av gjennom de neste par tiårene. På linken nedenfor kan dere se noe av det siste ERS-2 gjorde av nytte for menneskeheten. Snufs.

www.esa.int/esaCP/SEM2E87TLPG_index_0.html

Har jeg nevnt at det i disse dager er 20 år siden ESAs første radarsatellitt, ERS-1, ble skutt opp? Hmmmm, tida går. Nei, la oss heller se framover. Skål for AISSat-1  -  ett år i bane, and many more to go.

De nyeste målingene

Sjøisen? Den er i ferd med å sette rekorder.

Troposfæretemperaturen: Inne blant Topp5 for juni måned. 

Juli-temperaturen i troposfæren synes også å bli meget høy, og stratosfæretemperaturen tilsvarende lav.

Men det får være nok for i kveld. Må finne fram Stratocasteren  …