Klima: Mer om litt av hvert

Ikke tid til noen lang og lærd blogg-artikkel herfra denne helgen. Men noen ord om et par interessante artikler som jeg har snublet over på toget i løpet av uken - det må man unne seg:

 

Istiden får vente

Det ble mye diskusjon for noen blogger siden da jeg skrev om når neste istid (ikke) kommer. Her må også nevnes den nye artikkelen ”Can we predict the duration of an interglacial?” (Tzedakis, Wolff et al, Climate of the Past, 8, 2012).

I den artikkelen har man gransket lengden på tidligere mellomistider i lys av jordbanen, jordaksens helning og CO2-nivå. Et av hovedbudskapene er at de nåværende astronomiske parametre trolig kunne ha kjørt oss over i en ny istid nå dersom atmosfærens CO2-nivå hadde vært rundt 240 ppm. Men som kjent er våre dagers CO2-nivå nesten oppe i 400 ppm (and rising). Det utgjør en stor forskjell, selv om virkningen av CO2 er logaritmisk.

Så det vil nok fortsatt være både mildt og grønt om sommeren her i Norge, ja. I laaang tid framover.

 

Drivisen kan anta kunstneriske former. Her sett utenfor Scoresby Sund på Grønland 18. oktober fra NASAs satellitt Terra. (Foto: (NASA Terra MODIS))
Drivisen kan anta kunstneriske former. Her sett utenfor Scoresby Sund på Grønland 18. oktober fra NASAs satellitt Terra. (Foto: (NASA Terra MODIS))

 

Havnivå og sykluser

Så over til en helt annen artikkel. I anerkjente Geophysical Research Letters har Chambers, Merrifield og Nerem fra University of Colorado levert en artikkel med følgende enkle tittel: ”Is there a 60-year oscillation in global mean sea level?”

Her tar man for seg tidevannsmålinger som er gjort siden den type målinger startet rundt om i verden.

Og svaret? Tja, jo, vel, det kan være en 60-års syklus der, som synes å opptre i de fleste verdenshav. Men man har dessverre ikke tidevannsmålinger langt nok tilbake i tid til et tilstrekkelig antall 60-årsperioder for statistisk sikre konklusjoner.

Forfatterne påpeker at man i hvert fall må ha muligheten for en slik syklus i bakhodet når man leter etter akselerasjon i havnivåmålingene fra dagens satellitter. 

 

Modeller på godt og vondt

Nå er alle ENSO-modellene fremskrevet med en ny måned. Ta en titt selv på følgende link:

http://iri.columbia.edu/climate/ENSO/currentinfo/modelviews.html

Velg selv om du vil le, gråte eller bare vise litt medfølelse. Det er nemlig ikke lett å være ENSO-modell i dag …

 

Her er (i rødt) tidligere og nyeste ENSO-prognose fra europeiske varslingssenteret ECMWF. De sorte prikkene angir fasiten (også kalt "Naturen"). (Foto: (Data fra ECMWF. Grafikk: IRI))
Her er (i rødt) tidligere og nyeste ENSO-prognose fra europeiske varslingssenteret ECMWF. De sorte prikkene angir fasiten (også kalt "Naturen"). (Foto: (Data fra ECMWF. Grafikk: IRI))

 

De antatt beste modellene, som ECMWF og ESSIC, indikerer at ENSO vil holde seg i nøytralt lende gjennom vinteren. Det skal i så fall gi en ganske varm start på 2013 hva angår global temperatur. Begge de to siste årene har jo startet med en kald La Nina i Stillehavet. 

Sjøisen

Mye har skjedd i Arktis i løpet av siste uken. Kurvene for sjøisens utstrekning og areal synes å ha krysset nivåene fra 2007. Det blir altså kamp om månedsrekorden for Arktis-sjøisen i oktober. Jeg tror nok 2012 setter enda en minimumsrekord, om enn knepent. 

 

Det begynner å fryse til i Polhavet, ja. Her er iskartet fra satellitt 19. oktober. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))
Det begynner å fryse til i Polhavet, ja. Her er iskartet fra satellitt 19. oktober. (Foto: (EUMETSAT osisaf.met.no))

 

Global temperatur

Mens UAH nylig justerte sin temperaturkurve litt ned for de senere årene, så har den nye HadCRUT4 fra Hadley-senteret justert temperaturkurven litt opp for det siste tiåret. Samlet sett må det sies at de “konkurrerende” globale temperaturkurvene nå synes å nærme seg hverandre, enten de måles fra satellitt, værballong eller ved bakke/hav-nivå.

Jeg mener større enighet om hvordan global temperatur faktisk utvikler seg er bra – selv om ikke alle liker ordet ”konsensus” når det gjelder klimaforskning …

 

Her er de varmeste årene hittil angitt ved fargekode og måleusikkerhet i den nye statistikken HadCRUT4 fra det britiske Hadley-senteret. Det må ryddes plass for 2012 blant de ti varmeste her. (Foto: (UK Met Office & University of East Anglia))
Her er de varmeste årene hittil angitt ved fargekode og måleusikkerhet i den nye statistikken HadCRUT4 fra det britiske Hadley-senteret. Det må ryddes plass for 2012 blant de ti varmeste her. (Foto: (UK Met Office & University of East Anglia))

 

 

Global havoverflatetemperatur var den nest høyeste som er målt for september, iflg NOAA. (Foto: (Data: NOAA NCDC. Grafikk: Climate4you))
Global havoverflatetemperatur var den nest høyeste som er målt for september, iflg NOAA. (Foto: (Data: NOAA NCDC. Grafikk: Climate4you))