Klima: Snart "Go" for "Glory"
Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.
Søndagsturen denne bloggfrie helgen gikk i solskinn langs en delvis isdekket Glomma - og dermed satte hjernen min i gang med skrive om satellitter og klima nok en gang …
Go for Glory
I løpet av februar skal NASA sende opp sin lenge etterlengtede klimaforskningssatellitt Glory. Glory skal gjøre to typer målinger av stor betydning for klimaforskningen og klimadebatten:
- Mer nøyaktige målinger av aerosolene i atmosfæren
- Videreføre målinger av total innstråling fra sola.
På NASAs hjemmesider kan man se intervjuer med både James Hansen og solforsker Judith Lean om deres forventninger til Glory. Det var disse to som fikk mest gjennomslag for sine faglige synspunkter i IPCC4-rapporten fra FNs klimapanel.
www.nasa.gov/mission_pages/Glory/news/climate-puzzle.html
Vi får inderlig håpe at oppskytningen av Glory går vesentlig bedre for NASA enn oppskytningen av Orbiting Carbon Observatory (OCO) for et par år siden.
Glory kommer som bestilt i forhold til konklusjonene fra IPCC4, som jo framholdt aerosolene og deres innvirkning på skyene som det dårligst forståtte elementet i klimamodelleringen. Men rekker man å kverne ut faglige resultater fra Glory i tide for IPCC5?

Enda svakere sol
Ved NASAs Marshall Space Flight Center har de allerede nedjustert prognosen for nåværende solflekksyklus siden sist jeg skrev om den. Nå er maks antall solflekker varslet å være ca 59, og toppen skal komme i månedsskiftet juni/juli 2013.
Menneskene og Naturen har dermed i fellesskap satt opp det perfekte eksperimentet for de nærmeste årene:
- Fortsatt rask økning i CO2-nivået, som skal dra global temperatur oppover
- En svekket sol, som skal dra global temperaturen nedover
- Glory i bane for å ha “kontroll” på aerosolene
Hvem vinner? I løpet av noen år nå, så vil vi forstå hvordan dette egentlig henger sammen. Hvorvidt forskerne får utgitt de faglige publikasjonene i tide til IPCC5, er en annen sak. Men IPCC6-rapporten kommer nok til å bli veldig bra …

Lite is, nokså kaldt vær
Det ble is-minimumsrekord i Arktis i desember, og jammen tror jeg vi kan få en ny slik månedsrekord også i januar. For selv om isen omsider har lagt seg i hele Hudson Bay, så er det veldig mye mindre is enn vanlig utenfor Labrador nå. Globalt isdekke (nord + sør) er også lavere enn normalt nå på starten av året, men foreløpig ikke på noe rekord-nivå.
Global satellittmålt temperatur i troposfæren og i havoverflaten har startet moderat, og ligger hittil i år litt over verdiene fra 2008. 2008 var som kjent det kaldeste året i … eeeh … dette årtusenet.
Digert sort hull
Ingen rom-blogg er komplett uten noen ord om Einstein. Og i den anledning - NASA meldte nylig at nå er de enda sikrere på at det sitter et digert sort hull i sentrum av galaksen Messier-84. Det er Hubble-romteleskopet som har vært benyttet for spektroskopiske målinger. På denne måten har de målt banehastigheter for gass i diverse avstander fra galaksens sentrum. Og med litt bruk av Einstein og Newton har de visstnok regnet seg fram til at det sorte hullet i sentrum av M84 har en masse på minst 300 millioner solmasser. Et virkelig stygt beist som det er best å holde seg unna.
