Klima: Ved et vendepunkt?

Denne artikkelen er over ti år gammel og kan inneholde utdatert informasjon.

So you’re a rocket scientist …?

Det er travelt oppe på Romstasjonen. Europas ATV har nettopp koblet seg til, og romfergen Discovery ble skutt opp som planlagt torsdag. Men den satellitten som klimaforskerne venter på, NASAs Glory, ble stående på startrampen i Vandenberg, California denne uken. Oppskytningen ble avbrutt, og ny dato er foreløpig ikke fastsatt.

Glory selv har det bra, men det jobbes nok intenst blant rakettingeniørene som ikke helt skjønte hva slags feilsignal som dukket opp fra Taurus-raketten fem minutter før planlagt oppskytning. Vi får anta at mens de nå jobber på spreng, så nynner de på gamle Woody Guthrie-sanger om tørken og støvstormene som rammet Oklahoma og Texas på 1930-tallet. Guthries selvbiografi, som inspirerte selveste Bob Dylan til å finne fram gitaren, het ”Bound for Glory”. Og Glory skal jo som kjent måle støv i atmosfæren.

Ingen tvil om at det er mye is i Østersjøen i år. Her er Riga-bukten sett fra ENVISAT 23. februar. (ESA)

 

Blir verden varmere?

Det står og vipper nå. Global atmosfæretemperatur spretter selvsagt litt opp og ned fra år til år, avhenging av hva Stillehavets småunger El Ninjo og La Nina finner på å gjøre av ugagn. Men tyngden i klimasystemet på noen års sikt ligger selvsagt i den globale varmemengden i havet. Og den har ligget ganske flatt nå i seks år, i hvert fall i de øvre 700 meterne som måles intenst fra bøyer.

Varmemengden i de øverste 700 meter av verdenshavene, målt in-situ. Hvor vil denne kurven gå de neste årene? (NOAA)

 

Det fins to veeeeldig forskjellige forklaringer på dette:

  • IPCC-skolen vil nok si at en liten pause nå ikke er urimelig, etter den kraftige økningen i tiåret før, og tatt i betraktning den meget lave solaktiviteten i 2006 -2010 og all aerosol-forurensningen fra vekstland som Kina, India og Brasil. Varmetrenden i havet vil nok snart vende oppover igjen, etter hvert som CO2-mengden i atmosfæren øker enda mer og vi nærmer oss et nytt (om enn nokså slapt) solflekkmaksimum i 2013.
  • CO2-skeptikerne vil trolig si at – ja, nå har varmemengden i havet flatet ut, og naturens egne dominerende sykluser vil nok sørge for å bringe global havtemperatur noe nedover igjen de nærmeste årene.

Selv har jeg nok mest tro på det første, men min stemme er ikke avgjørende her. Naturens eget valg de neste tre årene i denne ”vippeposisjonen” vil trolig være avgjørende for om skeptikerne i den offentlige klimadebatten klarer å ”parkere” FNs klimapanel. Eller om all skepsis mot CO2-hypotesen og dens antatt truende globale oppvarming vil fordufte som dugg for … eeh … solen.

Nye målinger for ny viten

Albert Einstein klarte seg godt med bare å tenke dypt og å lese litt, men ellers er det gjerne de folkene som bygger måleinstrumenter som driver fysikken framover. Opp til nå har vi tatt for gitt at materie og antimaterie har samme tyngdekraft, og oppfører seg likt i eksterne tyngdefelt. Men dette har aldri blitt bekreftet eksperimentelt. Nå øyner man imidlertid muligheten for å teste dette. Men det blir litt av en lab-utfordring – for antimaterie er ikke noe man spøker med - total annihilasjon av studieobjektet er aldri langt unna i laboratorier her på Jorda.

Av en eller annen grunn ser det ut til å være veldig mye mer materie enn anti-materie i universet vårt - i hvert fall den delen av universet vi har observert hittil. Men kanskje er det ikke så rart - jeg hadde vel neppe sittet her og skrevet blogg dersom faren for annihilasjon med anti-materie var overhengende …

Et vinterkledd Trøndelag, sett fra ENVISAT 23. februar. Men kan noen si meg hvorfor det ser ut til å være åpent vann i nordre delen av i Snåsavannet? (ESA)

 

Nye ESA-kandidater

Og når vi først snakker om nye måleinstrumenter: I disse dager er det noen som jubler og noen som fortviler. ESA er nemlig i ferd med å velge ut hvilke fire forslag som er gjenstående kandidater for hva slags romobservatorium Europa skal sende opp rundt 2020-2022. De fire nylig utvalgte semi-finalistene er:

  • Observasjon av atmosfæren på nylig oppdagete planeter rundt andre stjerner.
  • Observasjon av materie som er i ferd med å ramle inn i sorte hull.
  • En ubemannet ferd for å hente hjem stein fra en asteroide og analysere materialet i laboratorier her på jorda.
  • En grundig test av ekvivalensprinsippet og Einsteins gravitasjonsteori.

Noen jubler og noen fortviler. For noen grunnforskere var kanskje dette siste sjansen til å få se sitt favoritt-eksperiment fly før man går av med pensjon. Ja, forskning kan være en brutal bransje …

Endelig et radarbilde her på bloggen! Dette ble tatt med 6 cm bølgelengde fra ENVISAT 25. februar, ved Antarktis-kysten helt sør i det Indiske Hav. (ESA)

 

Nok et radarbilde fra ENVISAT, denne gang fra Madeira 25. februar. Mye fin geofysikk her, hvor le-bølgene i atmosfæren leker med ruheten på havoverflaten, som påvirker radarrefleksen. (ESA).

 

 

Powered by Labrador CMS