Klimadebatten har nådd orkans styrke

Regnet høljer ned. Øyeren synes å få sin fjerde (tror jeg) flomtopp i år, og bøndene langs Leira fortviler over vann i åkrene. Det ser ut til at alt vannet som ”Hurricane Irene” ikke klarte å slippe over USA og Canada, det kommer her over Sør-Norge nå.

Men vindkastene i ”Rest-Irene” er små i forhold til den stormen som nå raser i tidsskrifter, web-sider og blogger om klimamodeller, satellittmålinger, skyer, global temperatur og klimasensitivitet.

 

Hva krangles det om?

Som tidligere nevnt her på bloggen, så har det kommet ut to temmelig klima-skeptiske fagfelle-vurderte publikasjoner i sommer:

  • Spencer & Braswell (Remote Sensing, 2011) hadde som hovedbudskap (liksom Spencer & Braswell 2008) at det er notorisk vanskelig å skille mellom skyenes rolle som pådriver og tilbakevirkning (feedback) i klimasystemet.
  •  
  • Lindzen & Choi (Asia Pacific J. Atmos. Sci., 2011) mente å påvise at feedbacken fra skyer er negativ, og at klimafølsomheten for dobling av CO2 derfor neppe er noe mer enn ca en grad.

Særlig Spencer & Braswells artikkel har i etterkant blitt brukt som sannhetsbevis i tunge klimaskeptiske politiske kretser i USA for at ”IPCC er helt på jordet”. Spencer selv har nylig fyrt opp under denne tolkningen som en meget engasjert klimapolitisk aktør.

Redaktøren i journalen Remote Sensing valgte for noen dager siden å gå av. Dette var delvis en protest mot at Spencer og klimapolitiske aktører har (mis)brukt den publiserte artikkelen som en prestisjefull plattform for å hevde vesentlig sterkere synspunkter enn hva konklusjonen i den aksepterte artikkelen faktisk sa.

Det har også vært argumentert heftig mot disse to artiklene på web-sider og blogger i det siste. Nå er den første fagfelle-vurderte artikkelen kommet som svinger øksa over Spencer, Lindzen og deres respektive medforfattere. Det er Andrew Dessler fra Texas A&M University som kommer med artikkelen ”Cloud variations and the Earth’s energy budget” i journalen GRL. Jeg har lest artikkelen i kveld mens danskene scoret mål på radioen.

Artikkelen er, ikke uventet, hardest mot Spencer & Braswell. Hvis det er riktig som Dessler skriver, at Spencer & Braswell har regnet på hele 14 klimamodeller, men utelatt kurvene for de klimamodellene som stemmer best med målingene, så er det alvorlig.

Dessler mener å påvise, fra satellittmålinger, at den varmemessige innvirkningen fra endringer i havet (primært ENSO) over perioder på noen måneder er ca 20 ganger større enn fra endringer i skyene. (Men han har litt klossete språkbruk når det gjelder skyene, og kommer garantert til å få pepper for det).

I spørsmålet om klimasensitivitet, er Desslers argument derfor at siden ENSO er så dominerende, så bør man kun se på de klimamodellene som faktisk klarer å gi en brukbar beskrivelse av El Ninjo-fenomenet, når man skal se på så korte måleperioder som ti år (som er den perioden man har gode satellittmålinger for, og som Spencer & Braswell bruker.

Dessler har tidligere publisert beregninger som indikerer at feebacken fra skyer sannsynligvis er positiv, og i hvert fall ikke så sterkt negativ som Lindzen & Choi mener å ha påvist. Desslers nye artikkel går ikke videre med beregninger på dette, men det vil garantert komme mer om klimasensitiviteten i senere publikasjoner, for det bør være mulig å vri mer ut av disse satellittmålingene (dette var jo hele formålet med at  satellittinstrumentet CERES ble bygget for NASAs satellitter Terra og Aqua).

I denne omgang er Desslers hovedbudskap at:

  • Det siste tiåret er det primært ENSO som har påvirket skyene (og temperaturen i atmosfæren), ikke motsatt.
  • De satellittmålingene som Spencer & Braswell og Lindzen & Choi har presentert, er ikke i konflikt med hva (de beste) klimamodellene gir.

 

 

NASAs satellitt Terra måler både hvor mye lys som reflekteres fra skyene og langbølget varmestråling som forlater Jorda. (Foto: (NASA))
NASAs satellitt Terra måler både hvor mye lys som reflekteres fra skyene og langbølget varmestråling som forlater Jorda. (Foto: (NASA))

 

 

Som en avsluttende kommentar, i forsoningens tegn, kan sies at kritikken mot Spencer & Braswells artikkel ikke rammer UAHs nåværende algoritme for satellittmålt global temperatur. Og betydningen av El Ninjo / La Nina er ytterligere styrket i løpet av de siste dagene.

 

Synd med fotballkampen. Men sånn går det når godbitene ikke sendes på NRK. Da leser man klimaforskning i stedet …