Kloden overlever nok, ja
I dag tar vi tre trusler mot klode og sivilisasjon på strak arm her:
- Global nedkjøling på grunn av vulkanutbrudd
- Kollisjon mellom Jorda og nærgående asteroider
- Global oppvarming pga våre utslipp av klimagasser
Ingen tid å tape. So here we go ...
Nedkjøling?
Vi starter der vi slapp sist, nemlig med det ganske kraftige utbruddet i vulkanen Calbuco i Chile. I uken etter vulkanutbruddet har satellittene løpt stafett for å bringe mer info om hva som ble sendt opp i atmosfæren, hvor høyt det gikk, og hvor det beveger seg videre. Det er en helt glimrende web-side om dette hos EUMETSAT:
http://www.eumetsat.int/website/home/Images/ImageLibrary/DAT_2622165.html
La meg bare nevne her at satellittinstrumentene klarer å skille mellom aske og SO2, og at en høyde på godt over 15 km kunne fastslås like etter utbruddet ved å se på temperaturen øverst i askeskyen. Neste dag ble det også gjort nøyaktig lasermåling av høyden fra satellitten Calipso. Sistnevnte passerte over vulkanskyen på ettermiddagen 24/4 og kunne melde om en stor vulkansk sky helt oppe i 17-18 km høyde, flere kilometer over tropopausen:
Det ble meldt om skikkelig rød himmel over Buenos Aires, så det er ingen tvil om at det er saker og ting oppe i atmosfæren på den sydlige halvkule nå. EUMETSAT skriver at asken fra utbruddet allerede er i ferd med å falle ned, mens SO2 blir værende der oppe lengre. Derfor ingen tvil om at den sydlige halvkule nå opplever litt reduksjon i solinnstrålingen til overflaten. Vi får se hvor lenge det varer. Men den foreløpige vurderingen ser ut til å være at dette utbruddet ikke vil senke global temperatur i 2015 noe særlig.
Kollisjon med asteroide?
Så til den neste trusselen mot klode og sivilisasjon, nemlig Near Earth Objects (NEO) som fyker rundt i de nære deler av solsystemet vårt. ESAs romovervåkningsprogram (ESA SSA) har nylig kommet med en oppdatert Topp10 –liste når det gjelder ”farlige” objekter. Og den er heldigvis ikke egnet til å forstyrre nattesøvnen.
- Den berømte/beryktede asteroiden Apophis (diameter 375 m) er nå helt nede på tiendeplass, med bare 1/530000 sannsynlighet for kollisjon i april 2068.
- Øverst på trussel-listen ligger i det navnløse, men enda større, objektet (410777)2009FD med sannsynlighet 1/370 for kollisjon med relativ hastighet 19,4 km/s på ettermiddagen 29 mars i året 2185. Men jeg tror nok det er rimelig å anta at den sannsynligheten har sunket betydelig innen vi tar fatt på neste århundre. Og hvis ikke, så gjør man sikkert noe for å dytte den ut av kollisjonskurs.
- Størst sannsynlighet for treff av de kjente NEOene har 9 meter store 2010RF12. Det er i øyeblikket 1/11 sjans for at den treffer Jorda med en hastighet på 12,3 km/s den 5. september 2095 kl 23:50 UTC. Men den er så liten at den neppe vil gjøre noe skade av betydning – den er mindre enn meteoren som eksploderte over Russland for et par år siden.
Så ja – slapp av. ESA og NASA har kontroll. Foreløpig …
Nye satellitt-tall og trender fra UAH
Denne uken kom også den nye algoritmen for satellittbaserte målinger av temperaturen i atmosfæren fra Spencer, Christy & Braswell ved universitetet i romfartsbyen Huntsville, Alabama. Dette er utførlig beskrevet her i rapporten fra UAH:
Kortversjonen er at de har omskrevet algoritmen helt fra bunnen og brukt en noe annen metode, som fortsatt er prinsipielt forskjellig fra metoden som ”konkurrenten” RSS bruker. Tallene fra RSS og UAH samsvarer nå klart bedre enn før, og vi må anta at dette er det nærmeste man kan komme til Naturens egen fasit pr i dag for temperaturanomali for de høydene i atmosfæren som det midles over her.
UAH-trenden for oppvarming i nedre troposfære gjennom 36 år med slike satellittmålinger er nå redusert fra +0,140 grader pr tiår til +0,114 grader pr tiår. Dette er godt i samsvar med RSS (0,12 ved utløpet av 2014, i følge NOAA).
Trenden målt ved overflaten i samme periode er +0,15 grader/tiår (NOAA).
Før leserne nok en gang kaster seg ut i diskusjoner for eller imot CO2-effekten, vil jeg spesielt dra oppmerksomheten mot figur 6 i rapporten fra UAH. Den viser at nedre troposfære har blitt varmere, mens tropopausen har blitt litt kjøligere, og stratosfæren kaldere. Det er altså ikke, og skal ikke være, en uniform oppvarmingstrend for de forskjellige høydelag i atmosfæren. Og, som det sies i notatet fra UAH, det ser ut til at temperaturen øker noe raskere ved bakken enn i de lagene som vektes sammen for å lage UAH-verdien for nedre troposfære.
I lys av at trend-forskjellen mellom temperatur i overflaten og temperatur i troposfæren nå (nesten) er statistisk signifikant, må vi huske at både klimamodellenes prognoser, og begrepet klimafølsomhet, er formulert i termer av temperaturen ved overflaten.
Når det gjelder modellprognosene, så kan man utmerket godt resample dem for å få en prognose for nedre troposfære som kan sammenliknes med trend-verdien fra UAH. Jeg har ikke de tallene i øyeblikket, men skriv gjerne i kommentarfeltet her dersom dere vet om noen som har gjort den jobben.
Så til klimafølsomheten. Det vil ikke være metodisk riktig å bruke trend-verdiene fra UAH og RSS for å teste klimafølsomheten (TCR og ECS), gitt at det er en forskjell på trenden ved overflaten og der oppe.
Et par ord om midlere troposfære er også på sin plass. De satellittbaserte verdiene for temperatur og trend i midlere troposfære tar inn en del signaler som kommer fra stratosfæren, som er blitt kaldere. Både UAH og RSS gir derfor svært lave tall for trenden i ”midlere troposfære” (+0,07 or +0,08 grader/tiår siden 1979) sammenliknet med trenden i værballongmålingene (+0,16 grader/tiår siden 1958).
En forskjell mellom UAH og RSS i nedre troposfære har vært at UAH alltid har beregnet temperaturen i noen områder hvor RSS mente det ikke var måleteknisk grunnlag for det. Dette gjelder høytliggende områder og polområder, hvor egenutstrålingen fra atomært oksygen er så svak at man lett kan bli ”lurt” av bakketemperaturen. Det viser seg nå at de største korrigeringene i den nye UAV-versjonen nettopp kommer i Arktis (se Figure 5 hos UAH).
Avslutningsvis kan nevnes det lille tankekorset at termometermålt trend både ved bakken (+0,15) og i midlere troposfære (+0,16) nå ligger en god del over satellittmålt trend i nedre troposfære. Dette kan virke som et paradoks, men behøver ikke å være det. Uansett kan det komme god fysikk eller forbedring av målinger/algoritmer når man ser nærmere på det.
Det må nevnes at aktive norske blogg-skribent og kommentatorer ”Okular” og ”Kristian” lenge har påpekt i hvilke tidsrom UAH-tallene kunne trenge en korrigering. Plusspoeng for den.
Og så var det kloden, ja. Den blir nok varmere, om ikke så brått. Og det blir veldig spennende å se hvordan temperaturene fra UAH og RSS vil reagere nå som ENSO-indeksene virkelig begynner å svinge seg oppover, mens det lukter svovel i stratosfæren på den sydlige halvkule.
God helg, enten dere står på krava, klipper plenen eller ser på fotballkamper.