Først: Gratulerer til NASA med en ny knallsuksess. Romsonde-bildene av kometen Hartley-2 denne uken kommer til å prege vår oppfatning i mange år framover av hvordan kometer ser ut på nært hold. Aldri har vi sett en komet slik. Massevis av ”geysirer” som blåser ut damp og støv, og dermed bidrar til kometens fine hale. Gamle romsonder nekter å dø, for under navnet ”Deep Impact” bedrev faktisk denne romsonden prøveskyting mot kometen Tempel-1 allerede i 2005.

Ganske varm oktober

Oktober er passert, og satellittene er som vanlig først ute med å rapportere gjennomsnittstemperaturen i atmosfæren. Den kalde La Nina i Stillehavet har begynt å dra global lufttemperatur noe ned fra rekordnivåene tidligere i år. UAH og RSS meldte inn oktober måned på henholdsvis 3.plass og 7.plass (av en måleserie på 32 år). Og begge rapporterte en gjennomsnittstemperatur for siste 12 måneder i nedre troposfære på en halv grad over normalen. Dette er varmt, ingen tvil om det.

Havet nøler

Tilgangen på temperaturmålinger fra de store verdenshavene har økt enormt de siste tiårene, takket være automatiserte bøyer (og sjøpattedyr) som kan dykke ned i ulike dyp for deretter å rapportere inn sine målinger via satellittlink. På denne måten har osenanografene (som jeg mener må kunne omtales som ”klimaforskere”, siden de forvalter mesteparten av varmen i klimasystemet) dannet seg et bra bilde av hvordan det totale varmeinnholdet i havets øverste 700 meter utvikler seg. Og her snakker vi om virkelig store tall – variasjonen måles i 10**22 Joules. Men selv om tallene er store og havet er tregt, så går temperaturutviklingen tilsynelatende i rykk og napp.

Varmemengden i havet økte svært mye i årene fram til 2004. De siste seks årene har endringen vært liten. Utflatingen faller tilsynelatende sammen med den lave aktiviteten på sola i samme periode, uten at vi skal trekke den sammenlikningen for langt. Det kan like gjerne være midlertidige endringer i skydekket. Og kurven sier ingenting om saltholdigheten i vannet. Som vanlig er det altså ingen enkle svar å få fra jordas meget kompliserte klimasystem … Men kurven er i hvert fall viktig for å forstå hvorfor 2010, tross en svakere El Ninjo, klarer å gi 1998 hard kamp om varmerekord-tittelen i atmosfæren.

Klimautslipp vs. Kreftutslipp?

Over til noe helt annet. Jeg kjører fortsatt rundt i bil med bensinmotor - lav virkningsgrad og høye CO2-utslipp til tross. En grunn til dette er at jeg i mange år har hørt rykter i forskningsmiljøet - rykter om akkurat det som Teknisk Ukeblad omsider slo opp på sin førsteside denne uken: ”Ny norsk forskning: Biodiesel kan være kreftfarlig”.

Språkbruk er viktig i debatt. Det var genialt (eller sleipt – alt etter som man ser det) da noen klarte å døpe om ”CO2-utslipp” til ”klimautslipp”. Kommer noen til å begynne å bruke ordet ”kreftutslipp” i trafikkdebatten? Eller får vi raskt forskningsresultater som motbeviser påstanden i Teknisk Ukeblad? Dette er et fagfelt jeg ikke har peiling på selv. Men du verden så interessant, og det griper rett inn i klimadebatten og bruken av “føre-var”-prinsippet.