La Niña fester grepet

Du verden, nå har norske skøyteløpere begynt å vinne igjen! For en som har vokst opp med Fred Anton Maier og Dag Fornæss på radio og TV, og (lillestrømlingene) Kay Stenshjemmet og Geir Karlstad i nærområdet, så er det en egen magi ved rundetider, verdensrekorder og adelskalender.

Ekvivalenten til rundetider i vår bransje, er de månedlige rapportene om global temperatur og sjøisen, samt de kvartalsvise rapportene om varmen i havet. Og her er de siste rundetidene, for oktober: 

  • UAH: Tredjeplass
  • RSS: Fjerdeplass
  • GISS: Andreplass
  • NOAA: Fjerdeplass
  • JMA: Tredjeplass
  • Copernicus: Andreplass

Året 2017 ligger så langt på en andre-, tredje- eller fjerdeplass, litt avhengig av hvem du spør. Noe høyere enn det jeg tippet for 2017, ja. Men nå er det ting på gang ...

Tredjeplass for JMA global temperatur i oktober. Men nå har nedturen begynt. Vil vi få se en verdi under den røde trendlinjen i november eller desember? (Bilde: JMA)

En tilstand av La Niña har nemlig festet sitt grep på Stillehavet. Siste tre måneders verdi for ONI-indeksen var "bare" -0,4 men siste ukes verdi for området Nino3.4 var nede på -1,1 grader, og ONI-indeksen dukker garantert under -0,5 ved neste månedsskifte. Det er heller ingen vestavindsutbrudd å se i langtidsprognosen.

Et typisk La Niña-mønster: Sterk passatvind presser varmtvann ned i dypet vest i Stillehavet, mens overflatevannet øst i Stillehavet er kaldere enn normalt. (Bilde: NOAA)

Også globalt havnivå kan forventes å respondere på en La Niña - da skal det nemlig regne noe mer inne på land enn vanlig, og særlig øst i Australia. Vi får se hva tallene vil vise. Og selvsagt - den endelige konklusjonen om hvorvidt det faktisk var en La Niña der, vil først kunne trekkes i etterkant, når man har sett hvor lenge overflatetemperaturen lå lavt. 

Global temperatur synes i hvert fall å respondere: Etter overraskende høye verdier for global temperatur i september og oktober, tror jeg vi kan få globale november- og desember-temperaturer som vil kunne ha noe trøbbel med å komme inn blant de ti varmeste.   

La Niña skal bety store områder med klarvær øst i Stillehavet, som betyr at havet slurper i seg solstråler der. Slik ser forresten det nyeste plottet fra ARGO ut, når det gjelder varmen i havets øverste 2000 meter:

Der kom ARGO-tallene for tredje kvartal. Etter tre kvartaler ligger 2017 an til å bli det varmeste året så langt. Vil det holde helt inn? (Bilde: NOAA)

Sjøisen

Globalt synes sjøisen i november å ligge på en ganske klar andreplass, bak fjorårets solide nye minimumsrekord. Hver for seg synes både Arktis og Antarktis å sikre seg medaljeplass i november.  

Sola

Det har (heldigvis) dukket opp noen solflekker igjen, men hittil i år har det allerede vært 81 dager uten solflekker. Ja, jeg tippet "bare" 80 flekkfrie dager for 2017, og kommer nok til å bomme litt der innen status gjøres opp ved årsskiftet. 

Aerosolene og skyene

Men så til ukens artikkel. Jeg har sett litt nærmere på Christensen, Neubauer, Poulsen, Thomas, McGarragh, Povey, Proud, and Grainger: "Unveiling aerosol–cloud interactions – Part 1: Cloud contamination in satellite products enhances the aerosol indirect forcing estimate" (Atmos. Chem. Phys., 17, 13151–13164, 2017).

Dette er en ganske teknisk artikkel, som ser på målinger fra ESAs AATSR-instrument (på ENVISAT) og NASAs MODIS-instrument (på Aqua og Terra). Artikkelen prøver å komme nærmere et svar på spørsmålet om hvor stor er den indirekte (via skyene) aerosol-effekten på strålingspådrivet i klimasystemet. Dette var et punkt hvor IPCC5-rapporten (i dens kapittel 7) rapporterte om et betydelig sprik mellom klimamodellene og analyser av satellittdata. Kort fortalt - den nye artikkelen fra Christensen et al (2017) konkluderer at:   

"These new estimates suggest that aerosol effects on the radiative properties of clouds are even smaller than previously demonstrated from satellite-based studies. This new methodology therefore further widens the gap between the satellite and the very strong forcing estimates derived using most GCMs." 

Som kjent har aerosolene negativt pådriv, og motvirker klimagassene. Og hvis det totale aerosolpådrivet er lavere enn hva som ble lagt til grunn i IPCC5, så har vi enda en indikasjon på at klimafølsomheten for CO2 ikke er så høy som fryktet. 

Det var betydelig sprik mellom klimamodellene og satellittene når det gjaldt aerosol-pådrivet (blått) i IPCC5, og "ekspertvurderingen" ble derfor et kompromiss. (Bilde: IPCC AR5 Physcal Science Basis Figur 7.19)

Jeg fastholder mitt gamle estimat for TCR på 1,3 grader og at ECS skal ligge et sted på 2-tallet. 

Aerosol-pådrivet sloss mot pådrivet fra klimagassene, og spiller en viktig rolle for våre estimater av klimafølsomheten. (Bilde: IPCC5)

Og ellers?

Ny mann ut av rekka går, og denne uken var det Malcom Young, rytmegitarisen i AC/DC, som vandret heden. Det har selvsagt ikke så mye med forskning å gjøre ... men på den annen side: Tenk deg at historikere og arkeologer om noen tusen år graver fram AC/DC-videoene "Rock 'N Roll Train", "Thunderstruck", "Heatseeker" og "Shake Your Foundation" som de eneste levningene etter vår egen tid. Hva ville forskerne ha konkludert om samfunnets organisering, ritualer og dagligliv? Hmmm ...  

   

God helg!

Powered by Labrador CMS